1 Kongebok 12:13
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt og forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet rådet som de gamle hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt og lot være å høre på de gamle mennenes råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldste hadde gitt.
Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
Kongen svarte folket med hardhet og avviste de eldres råd som de hadde gitt ham.
Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
But the king answered the people harshly, rejecting the advice given to him by the elders.
Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.
Og Kongen svarede Folket haardt og forlod de Ældstes Raad, som de havde raadet ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt ham.
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men that they gave him,
Kongen svarte folket med harde ord og avviste de gamles råd som de hadde gitt ham.
Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
Kongen svarte folket hardt og forkastet det rådet de gamle menn hadde gitt ham.
Kongen ga dem et hardt svar og brydde seg ikke om de gamles råd.
And the king{H4428} answered{H6030} the people{H5971} roughly,{H7186} and forsook{H5800} the counsel{H6098} of the old men{H2205} which they had given{H3289} him,
And the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} the people{H5971} roughly{H7186}, and forsook{H5800}{(H8799)} the old men's{H2205} counsel{H6098} that they gave{H3289}{(H8804)} him;
And the kynge gaue the people an harde rough answere, and forsoke the coucell that the Elders had geuen him,
And the king answered the people sharpely, and left the old mens counsell that they gaue him,
And the king aunswered the people churlishly, and left the old mens counsel that they gaue him:
And the king answered the people roughly, and forsook the old men's counsel that they gave him;
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answereth the people sharply, and forsaketh the counsel of the elders which they counselled him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
And the king gave them a rough answer, giving no attention to the suggestion of the old men;
The king answered the people roughly, and forsook the counsel of the old men which they had given him,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 De sendte bud og kalte på ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
5 Rehabeam svarte dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Og folket gikk bort.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du viser vennlighet mot dette folket, taler dem vel og gir dem et godt svar, vil de alltid tjene deg.
8 Men han avviste rådet de gamle hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som tjente ham.
9 Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
11 For hvor min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, og ba dem komme tilbake til ham den tredje dagen.
13 Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
14 Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15 Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
17 Men de israelittene som bodde i byene i Juda, over dem regjerte Rehabeam.
3 sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
4 Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
5 Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg. Og folket dro sin vei.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7 De svarte ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem, svare dem vel, og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
8 Men han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham, og som sto i hans tjeneste.
9 Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Min far la et tungt åk på dere; jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt da han sa: Kom til meg igjen på den tredje dagen.
14 Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge enda mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15 Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
17 Men angående Israels barn som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam over dem.
18 Kong Rehabeam sendte Adoram, som var over tributtet; hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam måtte skynde seg opp i vognen sin for å flykte til Jerusalem.
1 Da Rehabeam hadde etablert kongedømmet og styrket seg, vendte han seg bort fra Herrens lov, og hele Israel med ham.
27 Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
28 Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og fyrstene i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
3 Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
8 Og alle de eldste og alt folket sa til ham: "Hør ikke på ham, og gå ikke med på det."
7 Hos ham har det samlet seg lettsindige menn, Belials sønner, og de gjorde seg sterke mot Rehoboam, Salomos sønn, da Rehoboam var ung og svak i hjertet og ikke kunne stå imot dem.
8 Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
11 Jeg ga deg en konge i min vrede, og tok ham bort i min harme.
11 Derfor sa Herren til Salomo: Siden dette er skjedd med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.
30 De ville ikke ha mitt råd; de foraktet all min irettesettelse.
23 Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
7 Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets røst i alt de sier til deg: for det er ikke deg de har forkastet, men meg, så jeg ikke skal herske over dem.
25 Men dere forkastet alt mitt råd og ville ikke ha min irettesettelse.
43 Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
16 Det skjedde, mens han talte med ham, at kongen sa til ham: «Er du blitt kongens rådgiver? Slutt med det; hvorfor skal du bli slått?» Da avsto profeten, og sa: «Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd.»
12 Når han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt. I Juda gikk det også vel.
26 Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.