1 Kongebok 20:31
Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.
Og hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, jeg ber deg, ta sekkekledning på våre lenden og tau på våre hoder, og gå ut til kongen av Israel: kanskje han vil redde ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: «Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige. La oss ta sekk på kroppen og tau rundt hodene våre og gå til Israels konge. Kanskje han lar deg leve.»
Hans tjenere sa til ham: «Vi har hørt at Israels konger er nådige konger. La oss ta sekker på våre hofter og tau på våre hoder, så kan vi kanskje be om nåde overfor Israels konge, så han kan spare ditt liv.»
Tjenerne hans sa til ham: "Hør nå, vi har hørt at Israels hus' konger er barmhjertige konger. La oss ta på sekkestrie rundt livet vårt, og tau på hodene våre, og gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv."
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er nåderike; la oss derfor, jeg ber deg, trekke sekkbukker over livet og binde løse bånd om hodet, og gå ut til Israels konge – kanskje han vil redde ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
His servants said to him, "We have heard that the kings of the house of Israel are merciful. Let us put sackcloth around our waists and ropes on our heads and go to the king of Israel; perhaps he will spare your life."
Hans tjenere sa til ham: «Hør, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss gå med sekker om livet og tau om hodet til Israels konge. Kanskje vil han spare livet ditt.»
Da sagde hans Tjenere til ham: Kjære, see, vi have hørt, at Israels Huses Konger ere miskundelige Konger, Kjære, lad os lægge Sække om vore Lænder og Reb om vore Hoveder, og gaae ud til Israels Konge, maaskee han lader din Sjæl leve.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at kongene i Israel er barmhjertige konger. La oss kle oss i sekk og legge tau på hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje sparer han livet ditt.
And his servants said to him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray you, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: perhaps he will save your life.
Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
Hans tjenere sa til ham: 'Se, vi har hørt at de konger som tilhører Israels hus, er vennlige konger; la oss binde sekkestrie om livet og tau rundt hodene våre, og la oss gå ut til Israels konge. Kanskje han vil spare livet ditt.'
Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
Tjenerne sa til ham: 'Det er sagt at Israels konger er barmhjertige. La oss kle oss i sekkestrie og binde tau rundt hodene våre, og gå til Israels konge; han vil kanskje spare ditt liv.'
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Then sayde his seruauntes vnto him: Beholde, we haue herde that the kynges of the house of Israel are mercifull kinges, Let vs therfore put sack cloth aboute oure loynes, and halters aboute oure neckes, & go forth to the kynge of Israel, peraduenture he shal let yi soule lyue.
And his seruants sayd vnto him, Beholde nowe, we haue heard say that the Kings of the house of Israel are mercifull Kings: we pray thee, let vs put sacke cloth about our loynes, & ropes about our heads, & goe out to the King of Israel: it may be that he will saue thy life.
And his seruauntes said vnto him: Behold, we haue heard say that the kinges of the house of Israel are mercyfull kinges: We will therfore put sackcloth about our loynes, and ropes about our heades, and go out to the king of Israel, if happyly he will saue thy lyfe.
¶ And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel [are] merciful kings: let us, I pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
His servants said to him, See now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray you, put sackcloth on our loins, and ropes on our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save your life.
And his servants say unto him, `Lo, we pray thee, we have heard that the kings of the house of Israel -- that they are kind kings; let us put, we pray thee, sackcloth on our loins, and ropes on our heads, and we go out unto the king of Israel; it may be he doth keep thee alive.'
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
And his servants said unto him, Behold now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings: let us, we pray thee, put sackcloth on our loins, and ropes upon our heads, and go out to the king of Israel: peradventure he will save thy life.
Then his servants said to him, It is said that the kings of Israel are full of mercy: let us then put on haircloth, and cords on our heads, and go to the king of Israel; it may be that he will give you your life.
His servants said to him, "See now, we have heard that the kings of the house of Israel are merciful kings. Please let us put sackcloth on our bodies, and ropes on our heads, and go out to the king of Israel. Maybe he will save your life."
His advisers said to him,“Look, we have heard that the kings of the Israelite dynasty are kind. Allow us to put sackcloth around our waists and ropes on our heads and surrender to the king of Israel. Maybe he will spare our lives.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Så tok de på seg sekkestrie rundt livet, og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve." Han svarte: "Er han ennå i live? Han er min bror."
33Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær: med ham var det trettito konger, og de hadde hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad,
5Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen på denne tid, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus; og alt du har som gleder dine øyne, skal de ta i sine hender og ta bort."
7Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: "Se nå, hvordan denne mannen søker ulykke: for han har sendt bud til meg om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull; og jeg nektet ham ikke det."
30Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
16De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
18Han sa: "Om de kommer for fred, ta dem levende; og om de kommer for strid, ta dem levende."
19De unge mennene hos provinsens fyrster dro så ut av byen, og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre." Og budbringerne dro bort og meldte dette til Ben-Hadad.
10Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
11Israels konge svarte og sa: "Fortell ham: Han som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av."
12Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
13En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
11Det hjerte til Syrias konge ble svært urolig over dette, og han kalte til seg sine tjenere og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?
12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
25Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
4Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: "Deres guder er guder over høydene; derfor var de sterkere enn oss. La oss heller kjempe mot dem på sletten, så skal vi sikkert være sterkere enn dem.
9Så dro Hazael for å møte ham. Han tok med seg en gave, bestående av alt godt fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spurt: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?»
13Og tjenerne hans kom nær og talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han bare sier til deg: Vask deg, og bli ren?
18Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
7Elisa kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen av Syria, var syk. Det ble fortalt ham at gudsmannen var kommet dit.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
22Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
41Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
33Men en mann spente en bue tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene av rustningen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend vognen og før meg ut av hæren, for jeg er såret.
7Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Så arameerne fryktet for å hjelpe ammonittene mer.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
24Etter dette skjedde det at Benhadad, kongen av Syria, samlet hele hæren sin og dro opp for å beleire Samaria.
34En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
26Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!