1 Samuelsbok 1:9

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 3:3 : 3 Før Guds lampe gikk ut i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
  • 1 Sam 3:15 : 15 Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
  • 2 Sam 7:2 : 2 at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.
  • Sal 5:7 : 7 Men jeg skal komme inn i ditt hus ved din store nåde, og i ærefrykt for deg vil jeg tilbe mot ditt hellige tempel.
  • Sal 27:4 : 4 Én ting har jeg bedt Herren om, og det vil jeg søke: at jeg får bo i Herrens hus alle mitt livs dager, for å skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel.
  • Sal 29:9 : 9 Herrens stemme får hindene til å føde, og avslører skogene; og i hans tempel taler alle om hans ære.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    10Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.

    11Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."

    12Mens hun ba lenge for Herren, la Eli merke til hennes lepper.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"

    15Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.

    16Ikke regn din tjenestekvinne som en av Belials døtre, for ut av stor sorg og urolighet har jeg talt inntil nå."

    17Da svarte Eli og sa: "Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt om."

    18Hun sa: "La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne." Så gikk hun sin vei, spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger trist.

    19De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."

    21Mannen Elkana dro opp med hele sitt hus for å ofre den årlige offergaven til Herren og oppfylle sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: "Jeg vil ikke dra før barnet er avvent, så jeg kan ta ham med for å vise ham for Herren og han kan bli der for alltid."

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: "Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Bare Herren oppfylle sitt ord." Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo, og barnet var ungt.

    25De slaktet en okse og førte barnet til Eli.

    26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

    27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.

    28Derfor låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være lånt til Herren." Og han tilba Herren der.

  • 76%

    1Det var en mann fra Ramatajim-Zofim, i Efraims fjell, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Zuf, en efraimitt.

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Denne mannen dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en ekstra rik del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes livmor.

    6Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.

    7Slik skjedde det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, ertet Peninna henne slik at hun gråt og ikke spiste.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte sorgfullt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?"

  • 11Og Elkanah dro til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren foran Eli, presten.

  • 73%

    20Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.

    21Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

    22Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.

  • 1Hannah ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren; min munn er vid over mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

  • 69%

    13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.

    14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.

  • 68%

    15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.

    16Men Eli kalte på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Han svarte: 'Her er jeg.'

  • 6De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'

  • 68%

    1Den unge Samuel gjorde tjeneste for Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent på den tiden; det var ingen åpne syner.

    2Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.

    3Før Guds lampe gikk ut i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.

  • 67%

    13Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.

    14Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.

    15Eli var nittito år gammel, og hans øyne var så svake at han ikke kunne se.

    16Mannen sa til Eli: Jeg kommer fra hæren, og jeg flyktet i dag fra slagmarken. Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?

  • 9Derfor sa Eli til Samuel: 'Gå og legg deg. Hvis han kaller på deg, si: Tal, Herre, for din tjener hører.' Så gikk Samuel og la seg på sitt sted.

  • 9«Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.

  • 25Hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort samme natt.

  • 8Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 5Og Samuel sa: Samle hele Israel til Mispa, og jeg skal be til Herren for dere.

  • 25Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på husets tak.