1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.
15Eli var nittito år gammel, og hans øyne var så svake at han ikke kunne se.
16Mannen sa til Eli: Jeg kommer fra hæren, og jeg flyktet i dag fra slagmarken. Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
17Budbringeren svarte: Israel har flyktet for filisterne, og folket har lidd et stort nederlag. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved byporten. Han brakk nakken og døde, fordi han var gammel og tung. Han hadde vært dommer over Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' hustru, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg sammen og fødte, for riene kom over henne.
11Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med revne klær og jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme blant oss og frelse oss fra våre fiender.
4Folket sendte bud til Sjilo for å hente Herrens hærskarenes Guds paktkiste som er mellom kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der med Guds paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, jublet hele Israel med et så stort rop at jorden skalv.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, spurte de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: Gud er kommet inn i leiren. De sa: Ve oss! For noe slikt har ikke skjedd før.
4Samuel gjorde det som Herren sa, og kom til Betlehem. Byens eldste skalv da de møtte ham, og sa: Kommer du med fred?
4Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
13Folkene i Bet-Sjema holdt på med å høste hveten sin i dalen; de løftet blikket og så arken, og de gledet seg over å se den.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
16Men Eli kalte på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Han svarte: 'Her er jeg.'
2Det skjedde på den tiden da Eli lå på sitt sted, og øynene hans begynte å bli så svake at han ikke kunne se.
3Før Guds lampe gikk ut i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
7Da mennene i Ashdod forsto hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark kan ikke bli hos oss, for hans hånd hviler tungt over oss og over Dagon, vår gud.
8Derfor sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? Og de svarte: La Israels Guds ark bli ført til Gat. Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde flyttet den, kom Herrens hånd over byen med stor ødeleggelse. Han slo innbyggerne i byen, både små og store, med byller i det skjulte.
10Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte Ekronittene: De har brakt Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk.
11Da sendte de bud og samlet filisternes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort, la den dra tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For det var en dødelig uro i byen; Guds hånd var meget tung der.
12Og de som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.
24Se, også Sadok og alle levittene var med ham, og bar Guds paktens ark: de satte ned Guds ark, og Abiatar gikk opp, inntil folket hadde gått ut av byen.
4Alle Israels eldste kom, og levittene løftet opp arken.
18Saul sa til Ahia: Ta hit Guds ark. For på den tiden var Guds ark hos Israels barn.
27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg tydelig for din fars hus når de var i Egypt i faraos hus?
17Da han løftet blikket, så han en reisende mann på byens gate, og den gamle mannen sa: 'Hvor går du?' og 'Hvor kommer du fra?'
3Denne mannen dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Sjilo. Der var Eli's to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er borte fra Israel, fordi Guds ark var tatt og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
22Hun sa: Herligheten er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.
9Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Herren kom og stod der og ropte som de andre gangene, 'Samuel, Samuel!' Da svarte Samuel: 'Tal, for din tjener hører.'
22Eli var nå meget gammel, og hørte alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til menighetens telt.
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?
21De sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har returnert Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
25Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
5Han løp til Eli og sa: 'Her er jeg, for du ropte på meg.' Men Eli sa: 'Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen.' Så gikk han og la seg.
6Og det skjedde, da Abjatar, Ahimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, at han kom med en efod i hånden.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
1Og mennene fra Kirjat-Jearim kom og hentet Herrens ark, og de brakte den til Abinadabs hus på høyden, og de helliget Eleasar, hans sønn, til å vokte Herrens ark.
22Derfor spurte de Herren videre, om mannen fortsatt skulle komme dit. Og Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant sakene.