2 Samuelsbok 18:25
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: «Er han alene, har han et godt budskap i sin munn.» Mannen kom stadig nærmere.
Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, kommer han med nyheter. Og mannen kom nærmere.
Og vakten ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: "Hvis han er alene, er det nyheter i hans munn." Og han kom hastig nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, bringer han gode nyheter. Mannen kom stadig nærmere.
Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bærer han gode nyheter." Mens han nærmet seg,
Vaktmannen ropte og fortalte kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han et budskap. Og han kom nærmere.
Vakten ropte og meldte det til kongen, som sa: «Om han er alene, bringer han nyheter.» Mannen nærmet seg raskt.
Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
The watchman called out and told the king. The king said, 'If he is alone, he is bringing news.' And the runner continued approaching.
Vaktmannen ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han nyheter.' Mens han kom nærmere,
Da raabte Skildvagten og gav Kongen det tilkjende, og Kongen sagde: Dersom han er alene, da er der et (godt) Budskab i hans Mund; og han gik fast og kom nær.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
Og vaktmannen ropte og fortalte kongen. Og kongen sa: Hvis han er alene, er det et budskap i hans munn. Og han kom raskt nærmere.
And the watchman called, and told the king. And the king said, If he is alone, there is news in his mouth. And he came quickly, and approached.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, har han nyheter i munnen. Han kom raskt og nærmet seg.
Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.
Vaktmannen ropte og fortalte det til kongen. Kongen sa: Kommer han alene, har han budskap. Mannen nærmet seg raskt.
and cryed, and tolde the kinge. The kynge sayde: Yf he be alone, then is there good tydinges in his mouth. And as the same wente and came forth,
And the watchman cryed, & tolde ye king; the King said, If he be alone, he bringeth tidings; he came apace, and drew neere.
And the watchman cryed, & tolde the king. And the king sayd: If he be alone, there is tydinges in his mouth. And he came a pace, and drewe neare.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he [be] alone, [there is] tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
The watchman cried, and told the king. The king said, If he be alone, there is news in his mouth. He came apace, and drew near.
And the watchman calleth, and declareth to the king, and the king saith, `If by himself, tidings `are' in his mouth;' and he cometh, coming on and drawing near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman cried, and told the king. And the king said, If he be alone, there is tidings in his mouth. And he came apace, and drew near.
And the watchman gave news of it to the king. And the king said, If he is coming by himself, then he has news. And the man was travelling quickly, and came near.
The watchman cried, and told the king. The king said, "If he is alone, there is news in his mouth." He came closer and closer.
So the watchman called out and informed the king. The king said,“If he is by himself, he brings good news.” The runner came ever closer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
27Vaktmannen sa: Jeg synes den første løper som Ahima'as, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann og kommer med gode nyheter.
28Ahima'as ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Og han falt på sitt ansikt til jorden foran kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet hånden mot min herre kongen.
29Kongen sa: Er den unge mannen Absalom trygg? Ahima'as svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg en stor oppstandelse, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Så gikk han til side og sto der.
21Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
22Ahima'as, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også løpe etter etioperen. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23Men han sa: La meg løpe uansett. Og Joab sa: Løp! Så Ahima'as løp forbi slettene og overgikk etioperen.
24David satt mellom de to portene; vaktmannen steg opp på taket over porten til muren, løftet øynene sine og så en mann løpe alene.
19Ahima'as, sønn av Sadok, sa: La meg løpe nå og bringe kongen budskapet om hvordan Herren har hevnet ham på hans fiender.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
34Absalom flyktet. Den unge mannen som sto vakt, løftet blikket og så at det kom mange folk nedover veien bak en haug.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer akkurat som din tjener sa.
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"
17Nå ventet Jonatan og Ahimaas ved Enrogel. For de kunne ikke vise seg i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk videre og fortalte det til kong David.
18En gutt så dem og rapporterte til Absalom, men de skyndte seg bort og kom til et hus i Bahurim. Der var det en brønn i gårdsplassen, og de gikk ned i den.
12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
18Da sendte Joab bud for å fortelle David alt som hadde skjedd i krigen.
19Han ga budbringeren følgende instruks: "Når du har fortalt kongen alt som har skjedd i krigen,
20og hvis kongens vrede stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor kom dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
22Budbringeren dro, kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for.
23Budbringeren sa til David: "Fienden hadde overtaket og gikk ut mot oss i marken, men vi drev dem like frem til porten.
1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
6For slik har Herren sagt til meg: Gå, sett en vekter. La ham forkynne det han ser.
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
42Mens han fortsatt snakket, kom Jonathan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa til ham: Kom inn, for du er en modig mann og bringer gode nyheter.
22David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren Goliat fra Gat, filisteren, og sa de samme ordene. David hørte dem.
13David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
17En vaktmann stod på tårnet i Jezreel og så Jehus følgesvenner komme. Han sa: Jeg ser en gruppe mennesker. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem og spørre om de kommer med fred.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.
2Jeg vil komme over ham mens han er sliten og har svake hender, og jeg vil skremme ham. Alle folkene som er med ham, vil flykte, og jeg vil slå ned bare kongen.
20Vaktmannen sa: Han kom også til dem, men han vender ikke tilbake. Kjøringen virker som Jehus, sønn av Nimsi, for han kjører vilt.
22Og mens hun fortsatt snakket med kongen, kom også profeten Natan inn.
28Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
13En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter er med Absalom.
14David sa til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke raskt overmanner oss og fører ulykke over oss og slår byen med sverdets egg.
8Og han ropte: En løve! Min herre, jeg står stadig på vakttårnet om dagen, og jeg er på min vakt hele nettene.
8Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
20David sto tidlig opp om morgenen, forlot sauene med en gjeter, tok det han skulle ha med seg, og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren like da hæren gikk ut for å sette opp kamp.
41Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
12Vekteren sa: Morgenen kommer, og også natten. Hvis dere vil spørre, så spør; vend tilbake, kom.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.