1 Samuelsbok 19:14
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte sendebud for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: "Han er syk."
Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
Da Saul sendte tjenere for å hente David, sa hun: 'Han er syk.'
Da Saul sendte budbringerne for å hente David, sa hun: Han er syk.
Og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun til dem: "Han er syk."
Da Saul sendte menn for å hente David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte mennene for å hente David, sa Mikal: 'Han er syk.'
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte budbringere for å hente David, sa hun: «Han er syk.»
Saul sendte bud for å ta David, men hun sa: "Han er syk."
When Saul sent messengers to capture David, Michal said, 'He is sick.'
Da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk.
Da sendte Saul Bud at lade hente David, og hun sagde: Han er syg.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Da Saul sendte budbringere for å ta David, sa hun: «Han er syk.»
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Da Saul sendte budbringere for å fange David, sa hun: Han er syk.
Da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: 'Han er syk.'
Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: "Han er syk."
Og da Saul sendte menn for å ta David, sa hun: Han er syk.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
Then Saul sent messaugers, to fetch Dauid. But she sayde: He is sicke.
And when Saul sent messengers to take Dauid, she sayd, He is sicke.
And when Saul sent messengers to fetche Dauid, she said, he is sicke.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He [is] sick.
When Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And Saul sendeth messengers to take David, and she saith, `He `is' sick.'
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent messengers to take David, she said, He is sick.
And when Saul sent men to take David, she said, He is ill.
When Saul sent messengers to take David, she said, "He is sick."
When Saul sent messengers to arrest David, she said,“He’s sick.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
16Og da budene kom inn, se, så var det bare en husgud i sengen med et dekke av geitehår ved hodet.
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
18Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
19Det ble fortalt til Saul: Se, David er i Naiot i Rama.
20Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
10Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
11Saul sendte også bud til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen, men Davids hustru, Mikal, fortalte ham og sa: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
12Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
13Mikal tok en husgud og la den i sengen og la et dekke av geitehår ved hodet og dekket den med et tøy.
19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
14David sendte også budbringere til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder.
15Ishbosjet sendte bud og tok henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Laish.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
20Men Sauls datter Mikal elsket David, og da de fortalte Saul dette, ble han tilfreds.
21Saul sa: 'Jeg vil gi ham henne, så hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.' Derfor sa Saul til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to.'
22Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
27Så dro David ut med sine menn og slo to hundre filistere. David førte deres forhud og fremstilte dem i fullt antall for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Og Saul ga ham datteren Mikal til kone.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at hans datter Mikal elsket ham.
20Da David vendte tilbake for å velsigne sin husholdning, kom Mikal, Sauls datter, ut og møtte David og sa: Hvor herlig var Israels konge i dag, som blottet seg i dagen for tjenestepikenes øyne, som en av de uverdige menn skulle gjøre!
22Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David fram harpen og spilte. Saul følte seg bedre og ble friskere, og den onde ånden forlot ham.
3Saul slo leir ved Hakhilas høyde, rett foran Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen. Da han merket at Saul kom etter ham inn i ørkenen,
4sendte David speidere av sted og forstod at Saul virkelig hadde kommet.
5Så dro David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så plassen der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i skyttergraven, og folket lå rundt ham.
21Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
7Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
22Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
11Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
12Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
12David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –
5David dro ut hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; Saul satte ham over krigsfolkene, og han ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
17Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
14David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
1Da det skjedde at Saul var vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, fikk han høre: Se, David er i ødemarken ved En-Gedi.
29Og det skjedde, da Herrens paktsark kom til Davids by, at Mikal, Sauls datter, så kong David danse og spille fra et vindu, og hun foraktet ham i sitt hjerte.