2 Krønikebok 11:4
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
‘This is what the LORD says: Do not go up or fight against your brothers. Return every man to his house, for this matter is from Me.’” So they obeyed the words of the LORD and turned back from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Saa sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride imod eders Brødre; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage fra at drage imod Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver og en til sitt hus, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og dro tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren. Return every man to his house, for this thing is of me. And they obeyed the words of the LORD and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus sayeth the LORDE: Ye shal not go vp, ner fyght agaynst youre brethren: let euery man go home agayne, for this is my dede. They herkened vnto the wordes of ye LORDE, and wete not forth agaynst Ieroboa.
Thus sayth the Lorde, Ye shall not goe vp, nor fight against your brethren: returne euery man to his house: for this thing is done of me. They obeyed therfore the word of the Lord, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp nor fight against your brethren: returne euery man to his house, for this thing is done of me. And they obeyed the wordes of the Lorde, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren, turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the words of Jehovah, and turn back from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers: let every man go back to his house, for this thing is my purpose. So they gave ear to the words of the Lord and were turned back from fighting against Jeroboam.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers! Return every man to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
‘The LORD says this:“Do not attack and make war with your brothers. Each of you go home, for I have caused this to happen.”’” They obeyed the LORD and called off the attack against Jeroboam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han fra Judas og Benjamins hus et hundre og åtti tusen utvalgte menn, som var krigere, for å kjempe mot Israel, slik at han kunne bringe riket tilbake til Rehabeam.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
15Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
26Jeroboam tenkte i sitt hjerte: Nå skal kongeriket vende tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
15Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Og hele Israel dro til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren Israels Gud: Jeg løftet deg opp blant folket og gjorde deg til leder over Israel.
8Jeg tok riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
21Da Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, så mange som hundre og åttitusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus for å bringe kongeriket tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
15Da ropte Judas menn høyt, og i det øyeblikket de ropte, slo Gud Jeroboam og Israel for Abia og Juda.
8Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Konge, la ikke Israels hær gå med deg; for Herren er ikke med Israel, heller ikke med hele Efraims barn.»
4Abia stod frem på fjellet Semaraim, som ligger i Efraims fjell, og sa: «Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, hørte det, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte på ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
34Og dette førte synd over Jeroboams hus, slik at det skulle bli avskaffet og ødelagt fra jordens overflate.
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger. Men de lyttet ikke og tok ikke imot det, sier Herren.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som får uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre; la derfor enhver vende tilbake til sitt hus i fred.
2Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte om det – for han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, og han bodde i Egypt –
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
11Hør derfor på meg og gi fangene, som dere har tatt av deres brødre, fri igjen, for Herrens vrede er over dere.
14Og Herren skal oppreise en konge over Israel, som skal utslette Jeroboams hus den dagen. Hva? Ja, til og med nå.
14Levittene forlot sine forsteder og eiendommer og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde forvist dem fra å utøve prestetjenesten for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og fyrstene i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: «Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.»
12Reis deg derfor og gå til ditt eget hus. Når føttene dine trår inn i byen, skal barnet dø.
16Hør nå derfor Herrens ord. Du sier: Profeter ikke mot Israel, og drypp ikke ord mot Isaks hus.
27Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
4Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
26Når det gjelder kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, så skal dere si til ham: Slik sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:
6Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle hans levedager.
21For han rev Israel bort fra Davids hus; og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å synde stor synd.
6Da samlet kongen av Israel profetene, omtrent fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg avstå?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
12Se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med sine bushorn for å blåse alarm mot dere. Dere israelitter, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke få fremgang.
30Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam hele deres politiske levetid.
6Dessuten dro budbærerne med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, i samsvar med kongens påbud, og sa: Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dem som er igjen av dere og har unnsluppet Assyrias kongers hånd.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: Skal vi dra til kamp mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være? Og de sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
5Rehabeam svarte dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Og folket gikk bort.
5De sa: Vend dere om, hver fra sin onde vei og fra deres onde gjerninger, og bli boende i landet som Herren har gitt til dere og deres fedre for alltid:
18Men til Judas konge, som sendte dere for å rådspørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene som du har hørt:
31Og han sa til Jeroboam: Ta ti stykker til deg, for slik sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket fra Salomos hånd og gi ti stammer til deg.
11Gå nå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot dere, og lager en plan mot dere: Vend dere nå fra deres onde veier, og forbedre deres veier og handlinger.
28Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør det, alle folk.»