Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene; også sangerne med musikkinstrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalja i stykker klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, med fyrstene og trompetblåserne ved siden av kongen. Alt folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne med musikkinstrumenter – de som ledet lovsangen – sang. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! Forræderi!
Hun så, og se: Kongen sto ved sin søyle ved inngangen, høvdingene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Sangerne med sanginstrumenter ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Sammensvergelse! Sammensvergelse!
Hun så, og se: Kongen sto på sin plass ved inngangen, og høvdingene og trompetene sto ved siden av kongen. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne, med sanginstrumenter, ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Samrensvergelse!»
Hun så at kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetene sto ved kongen, og hele landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne hevet sine stemmer, ledet thanksgiving. Da rev Atalja sine klær og ropte: 'Forræderi, forræderi!'
Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene ved kongen, og hele folkets land var glade og blåste i trompeter, og sangerne med musikkinstrumenter og de som lærte å synge lovprisninger. Da rev Atalja klærne sine og ropte: 'Forræderi, forræderi!'
Og hun så, og behold, kongen stod ved sin pilar ved inngangen, og prinsene og trompetene var ved kongen; og hele folket i landet gledet seg og blåste i trumpeter, også sangerne med musikkinstrumenter, og de som lærte å synge lovsang. Så rev Atalja sine klær og sa: Forræderi, forræderi.
Hun så, og der sto kongen ved søylen ved inngangen, med lederne og trompetene ved hans side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne var der med sine instrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalia klærne sine og ropte: «Opprør! Opprør!»
Hun så, og se, der sto kongen ved søylen ved inngangen, med høvdingene og troppenes trompeter ved kongen, og hele folket i landet glede seg og blåste i trompetene, mens sangerne med instrumentene deres ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Og hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og fyrstene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene; også sangerne med musikkinstrumenter, og de som ledet lovsangen. Da rev Athalja i stykker klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
Og hun så at kongen sto ved sin søyle ved inngangen, med de ledende embetsmennene og trompetere ved hans side; hele landets folk jublet, trompeter lød, og sangerne spilte på instrumenter, mens de underviste i lovsang. Da rev Athaliah sine klær og ropte: «Forræderi, forræderi!»
Der så hun kongen stå ved sin søyle ved inngangen. Høvdingene og trompetene var hos kongen, og hele landsfolket gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne med sine musikkinstrumenter ledet lovsangen. Athalja rev sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
When Athaliah looked, she saw the king standing by his pillar at the entrance. The commanders and the trumpeters were with the king, and all the people of the land were rejoicing and blowing trumpets. The singers with their musical instruments were leading in songs of praise. Then Athaliah tore her garments and shouted, 'Treason! Treason!'
Hun så, og se, kongen stod ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetblåserne var ved kongen. Hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene, sang med musikkinstrumenter og lovpriste. Atalja rev i stykker sine klær og ropte: «Forræderi! Forræderi!»
Og hun saae, og see, Kongen stod ved sin Støtte i Indgangen, og de Øverste og Basunerne vare hos Kongen, og alt Folket i Landet var glad og blæste i Basuner, og Sangerne (vare der) med Sanginstrumenter, og de, som kundgjorde, at man skulde synge Lov; da sønderrev Athalia sine Klæder og sagde: Oprør! Oprør!
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
Og hun så, og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, sammen med lederne og trompetene ved kongen, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompetene. Sangerne med musikkinstrumenter og de som ledet lovsangen, var der også. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
And she looked, and behold, the king stood at his pillar at the entrance, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded trumpets, also the singers with instruments of music, and those who taught to sing praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, Treason, Treason.
Og hun så; og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og kapteinene og trompetene var ved kongen, og hele folket i landet var glade og blåste i trompeter; sangerne spilte også på musikkinstrumenter og ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: Forræderi! forræderi!
Hun så, og der sto kongen ved sin søyle ved inngangen, og lederne og trompetene var ved kongen, og alt folket i landet gledet seg og blåste i trompetene, mens sangerne med instrumenter lovpriste. Atalja flerret klærne sine og ropte: «Forræderi, forræderi!»
Og hun så, og se, kongen sto ved sin søyle ved inngangen, og høvedsmennene og trompeterne ved kongen; og hele landets folk gledet seg og blåste i trompeterne; sangerne spilte også på musikkinstrumentene, og ledet lovsangen. Da flerret Atalja klærne sine og ropte, Forræderi, forræderi!
Og hun så kongen på sin plass ved søylen ved inngangen, og kapteinene og trompetene ved siden av ham; og alle folkets menn gledet seg og blåste i trompetene; og musikerne spilte på instrumenter og ledet lovsangen. Da rev Atalja sine klær i sinne og sa, Forræderi, forræderi!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
and loked: and beholde, ye kynge stode in his place at ye intraunce, and the rulers and trompettes aboute ye kynge: and all the people of the londe were glad, & blewe the trompes, and there were syngers yt coulde playe wt all maner of musicall instrumentes. But she rete hir clothes, & sayde: Sedicion, sedicion.
And when she looked, beholde, the King stoode by his pillar at the entring in, & the princes and the trumpets by the King, & all the people of the land reioyced, and blew the trumpets, and the singers were with instruments of musike, and they that could sing prayse: then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, treason.
And she loked, and beholde the king stoode in his place at the entring in, and the lordes and the trumpettes were by the king, and all the people of the lande reioysed, blowing with trumpets, and the singers were with instrumentes of musicke, and such as could sing prayse: But Athaliahu rent her clothes, and sayde, Treason, treason.
And she looked, and, behold, the king stood at his pillar at the entering in, and the princes and the trumpets by the king: and all the people of the land rejoiced, and sounded with trumpets, also the singers with instruments of musick, and such as taught to sing praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason, Treason.
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, Treason! treason!
and seeth, and lo, the king is standing by his pillar in the entrance, and the heads, and the trumpets `are' by the king, and all the people of the land rejoicing and shouting with trumpets, and the singers with instruments of song, and the teachers, to praise, and Athaliah rendeth her garments, and saith, `Conspiracy, conspiracy.'
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also `played' on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also [played] on instruments of music, and led the singing of praise. Then Athaliah rent her clothes, and said, Treason! treason!
And looking, she saw the king in his place by the pillar at the doorway, and the captains and the horns by his side; and all the people of the land were giving signs of joy and sounding the horns; and the makers of melody were playing on instruments of music, taking the chief part in the song of praise. Then Athaliah, violently parting her robes, said, Broken faith, broken faith!
and she looked, and, behold, the king stood by his pillar at the entrance, and the captains and the trumpets by the king; and all the people of the land rejoiced, and blew trumpets; the singers also played musical instruments, and led the singing of praise. Then Athaliah tore her clothes, and said, "Treason! treason!"
Then she saw the king standing by his pillar at the entrance. The officers and trumpeters stood beside the king and all the people of the land were celebrating and blowing trumpets, and the musicians with various instruments were leading the celebration. Athaliah tore her clothes and yelled,“Treason! Treason!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han førte fram kongens sønn, satte kronen på ham og ga ham vitnesbyrdet; de gjorde ham til konge og salvet ham. Deretter klappet de hendene og ropte: Leve kongen!
13Da Athalia hørte lyden av vakten og folket, kom hun til folket i Herrens tempel.
14Da hun så, sto kongen ved søylen, slik det var skikken, med høvdingene og trompeterne ved kongens side, og hele folket i landet gledet seg og blåste i trompeter. Athalia flerret klærne sine og ropte: Forræderi, forræderi!
15Men Jojada presten befalte hundreårsførerne, hærens ledere, og sa til dem: Få henne bort fra rekken, og den som følger henne skal drepes med sverdet. For presten hadde sagt: La henne ikke bli drept i Herrens hus.
16De grep henne, og hun gikk veien hvor hestene pleide å komme inn i kongens hus, og der ble hun drept.
17Jojada inngikk en pakt mellom Herren og kongen og folket om at de skulle være Herrens folk, samt mellom kongen og folket.
18Og hele folket i landet gikk inn i Baals hus og rev det ned, knuste hans altere og bilder fullstendig, og drepte Mattan, Baals prest, foran alteret. Presten satte da vakter over Herrens hus.
19Han tok hundreårsførerne, høvedsmennene, vakten og hele folkets skare og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom vaktenes port til kongens hus, og han satte seg på kongenes trone.
20Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. Athalia ble drept ved kongens hus med sverdet.
10Han stilte opp hele folket, hver mann med våpen i hånden, fra høyre side av tempelet til venstre side av tempelet, nær ved alteret og tempelet, rundt kongen.
11Så førte de fram kongens sønn, satte kronen på ham, og ga ham vitnesbyrdet, og gjorde ham til konge. Og Jehojada og hans sønner salvet ham og sa: Gud redde kongen.
12Da Athalja hørte larmen fra folket som løp og priste kongen, kom hun ut til folket i Herrens hus.
20Han tok hundrekapteinene, de fornemme, sjefene over folket, og hele folket i landet, og førte kongen ned fra Herrens hus, og de kom gjennom den høye porten til kongens hus, og satte kongen på tronen i kongeriket.
21Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverdet.
14Da førte presten Jehojada fram hundrekapteinene som var satt over hæren og sa til dem: Få henne bort mellom rekkene, og den som følger henne, skal drepes med sverdet. For presten sa: Ikke drep henne i Herrens hus.
15Så tok de henne og førte henne til inngangen av hesteporten ved kongens hus, og der drepte de henne.
16Jehojada gjorde en pakt mellom seg selv, folket og kongen om at de skulle være Herrens folk.
17Da gikk hele folket til Baals hus og rev det ned, knuste hans altere og bildene, og drepte Mattan, Baals prest, foran alterne.
18Jehojada utnevnte også tjenestene i Herrens hus etter de retningslinjene David hadde forordnet, for å ofre Herren brennoffer som skrevet i Moseloven, med glede og sang, som David hadde bestemt.
10Men da Atalja, mor til Ahasja, så at hennes sønn var død, reiste hun seg og ødela hele den kongelige slekt i Juda.
11Men Josjabeat, kongens datter, tok Joasj, sønn av Ahasja, og stjal ham bort fra kongens sønner som ble drept, og satte ham og hans amme i et soverom. Så Josjabeat, datter av kong Joram, kona til Jojada, presten (for hun var søster til Ahasja), skjulte ham for Atalja slik at hun ikke drepte ham.
12Og han ble skjult med dem i Guds hus i seks år; og Atalja regjerte over landet.
1Da Athalia, mor til Akasja, så at sønnen hennes var død, reiste hun seg opp og utryddet hele den kongelige ætt.
2Men Josjeba, datter av kong Joram, søster til Akasja, tok Joasj, sønn av Akasja, og smuglet ham bort fra kongens sønner som ble drept. Hun gjemte ham, og hans amme, i soverommet bort fra Athalia, slik at han ikke ble drept.
3Han ble holdt skjult hos henne i Herrens hus i seks år, mens Athalia regjerte over landet.
4I det syvende året sendte Jojada bud på hundreårsførerne, sammen med høvedsmennene og vakten, og førte dem til seg i Herrens hus. Han gjorde en pakt med dem og tok deres ed i Herrens hus. Deretter viste han dem kongens sønn.
7For sønnene til Atalja, den onde kvinnen, hadde ødelagt Guds hus, og alle de tilegnede tingene i Herrens hus hadde de brukt på Ba'al.
13Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham på toppen av trappen, blåste i trompetene og ropte: Jehu er konge!
17Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Da lyttet kongen til dem.
11Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
2Og kongen gikk opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem fulgte ham, sammen med prestene, profetene og hele folket, både små og store, og han leste alle ordene i paktsboken som ble funnet i Herrens hus for dem.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
8Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånd; og de som nærmer seg rekken skal drepes. Dere skal være hos kongen når han går inn og når han går ut.
40Hele folket fulgte etter ham, og de spilte på fløyter og jublet med stor glede, slik at jorden revnet av lyden av dem.
23Da snudde Joram hesten og flyktet, mens han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja!
7Levittene skal omringe kongen, hver mann med sine våpen i hånden; og den som ellers kommer inn i huset, skal dø. Dere skal være med kongen når han går inn og når han går ut.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, fordi banden av menn som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldste. Så Ahasja, sønn av Joram, konge av Juda, regjerte.
1I det syvende året styrket Jehoiada seg selv, og tok med seg hundrekapteinene, Asarja, sønn av Jeroham, og Ismael, sønn av Johanan, og Asarja, sønn av Obed, og Maaseja, sønn av Adaja, og Elisafat, sønn av Sikri, i pakt med seg.
19Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
26Levittene stod der med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.
27Hiskia befalte å ofre brennofferet på alteret. Og mens brennofferet begynte, begynte også Herrens sang, med trompetene og med de instrumentene som var bestemt av Israels konge David.
14Da Juda så seg tilbake, se, slaget var foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
30Kongen gikk opp til Herrens hus med alle mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Han leste for dem alt som sto skrevet i paktsboken som ble funnet i Herrens hus.
22Han sa til den som var over kleskammeret: Bring klær til alle Ba'als tilbedere. Og han brakte fram klær for dem.
26Ahazja var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mors navn var Atalja, datter av Omri, kongen av Israel.
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er kongen av Israel!» Og de vendte seg for å kjempe mot ham. Men Josjafat ropte ut.
25Hele Juda menighet gledet seg, med prestene og levittene, og hele menigheten som kom ut av Israel, og de fremmede som kom fra Israels land og bodde i Juda.
28De kom til Jerusalem med harper, lyresangere og trompeter til Herrens hus.
13men har gått på kongene i Israels vei, og har fått Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, lik Ahab-husets utukt, og også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,