2 Kongebok 13:7
Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.
Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.
Han lot ikke annet folk være tilbake for Joahas enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotsoldater; for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv når en tresker.
For han lot ikke Joahas ha noe folk tilbake uten femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Arams konge hadde utryddet dem og gjort dem lik støv som en tråkker på.
For han lot ikke Joahas ha folk igjen, annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Kongen i Aram hadde nemlig ødelagt dem og knust dem som støv på treskeplassen.
Herren lot ikke Joahaz' folk beholde mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for kongen av Syria hadde knust dem og gjort dem til støv slik som i treshjulet.
Av folket etterlot han ikke Jehoahaz annet enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved å treske.
Han etterlot ikke Jehoahaz annet av folket enn femti ryttere, ti stridsvogner og ti tusen fotfolk; for kongen av Syria hadde ødelagt dem, og gjort dem som støv etter tresking.
Det ble ikke igjen av Joakas' hær annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem til støv ved tresking.
Kong Joahas ble ikke etterlatt med mer enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv under tærsklingen.
Han lot ikke Joahaz ha mer enn femti hestefolk, ti vogner og ti tusen fotfolk, for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved tresking.
Han etterlot ikke mer av folket til Jehoahaz enn femti rytterhester, ti stridsvogner og ti tusen infanterister; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem til støv ved å knuse dem.
For Joahaz hadde ikke latt noe folk bli tilbake, bortsett fra femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv å tråkke på.
Nothing was left for Jehoahaz's army except fifty horsemen, ten chariots, and ten thousand foot soldiers, for the king of Aram had destroyed them, making them like dust to be trampled.
For Joahaz hadde ikke etterlatt seg noen folk utenom femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, fordi kongen av Aram hadde ødelagt dem og gjort dem som støv til å treske.
Men der blev ikke tilovers af Joahas Folk uden halvtredsindstyve Ryttere og ti Vogne og ti tusinde Fodfolk; thi Kongen af Syrien havde fordærvet dem og gjort dem som Støvet ved at tærske dem.
Neither did he leave of the people to Jehoahaz but fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria had destroyed them, and had made them like the dust by threshing.
Han etterlot ikke annet av folket til Joahaz enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde utslettet dem og gjort dem lik støv ved tresking.
He left to Jehoahaz of the people only fifty horsemen, ten chariots, and ten thousand foot soldiers; for the king of Syria had destroyed them and made them like the dust by threshing.
For han etterlot ikke Jehoahaz mer folk enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria ødela dem, og gjorde dem som støv ved tresking.
Joahaz hadde ikke igjen av folket annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater, for Arams konge hadde ødelagt dem og gjort dem som støv til tresking.
For han etterlot ikke Joahaz noen folk unntatt femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater; for Syrias konge ødela dem og gjorde dem lik støvet på en treskeplass.
For av hele sin hær hadde Joahas bare femti hestemenn og ti vogner og ti tusen fotsoldater; arameerkongen hadde overgitt dem til ødeleggelse, knusende dem som støv.
For of the people of Ioahas there were no mo lefte, but fyftye horsmen, ten charettes, and ten thousande fote men: for the kynge of Syria had destroyed them, and made them as the dust in the barne.
For he had left of the people to Iehoahaz but fiftie horsemen, and tenne charets, and tenne thousand footemen, because the King of Aram had destroyed them, & made them like dust beaten to pouder.
Neither did he leaue of the people to Iehoahaz but fiftie horsemen, ten charets, and ten thousand footemen: for the king of Syria destroyed them, and made them lyke thresshed dust.
Neither did he leave of the people to Jehoahaz but fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria had destroyed them, and had made them like the dust by threshing.
For he didn't leave to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
for he left not to Jehoahaz of the people except fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen, for the king of Aram hath destroyed them, and maketh them as dust for threshing.
For he left not to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
For he left not to Jehoahaz of the people save fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
For out of all his army, Jehoahaz had only fifty horsemen and ten carriages and ten thousand footmen; the king of Aram had given them up to destruction, crushing them like dust.
For he didn't leave to Jehoahaz of the people any more than fifty horsemen, and ten chariots, and ten thousand footmen; for the king of Syria destroyed them, and made them like the dust in threshing.
Jehoahaz had no army left except for fifty horsemen, ten chariots, and 10,000 foot soldiers. The king of Syria had destroyed his troops and trampled on them like dust.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Resten av Joahaz' gjerninger, alt det han gjorde, og hans velde, er de ikke skrevet i krønikene til Israels konger?
9Joahaz døde og ble begravet i Samaria, og hans sønn Joash regjerte i hans sted.
13En av hans tjenere svarte: La oss ta, jeg ber dere, fem av hestene som er igjen i byen — se, de er som hele Israels folkemengde som er igjen: la oss sende og se.
14De tok derfor to stridsvognshester, og kongen sendte dem etter syriernes hær og sa: Gå og se.
15Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Ahabs i Samaria til han hadde ødelagt dem, i henhold til Herrens ord, som han talte til Elia.
18Arameerne flyktet for Israel, og David felte mannskapet i syv hundre vogner fra arameerne, samt førti tusen ryttere, og han slo Sjobak, deres hærfører, som døde der.
23Ved slutten av året kom en hær fra Syria opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem og ødela alle fyrstene blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24For syrernes hær kom med en liten flokk av menn, og Herren overgav en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Slik utførte de dom over Joas.
5Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss.
7Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.
11Så slo Jehu alle dem som var igjen av Ahabs hus i Jisre'el, og alle hans store menn, hans slektninger og hans prester, til han ikke hadde noen igjen.
12Og han brøt opp og dro til Samaria. På veien, ved fårehuset,
17De dro opp mot Juda, trengte inn og tok med seg alt de fant i kongens hus, og også hans sønner og koner, slik at det ikke var igjen noen av hans sønner, unntatt Joahas, hans yngste sønn.
22Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Joahaz' dager.
23Men Herren var nådig mot dem, hadde medlidenhet med dem og brydde seg om dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem eller støte dem bort fra sitt nærvær ennå.
4David tok fra ham tusen stridsvogner, syv hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar hasene av alle stridsvognshestene, men beholdt nok for hundre stridsvogner.
20Og hver mann slo sin motstander, og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og de syrerne ble slått med et stort tap.
14Og han sa: Ta dem levende. Og de tok dem levende og drepte dem ved fårehusporsjonen, førtito menn. Han etterlot ingen av dem.
5Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene på arameerkongen. De slo ham, tok med seg en stor mengde fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som slo ham med et stort blodbad.
4David tok fra ham tusen stridsvogner, syv tusen ryttere og tjue tusen fotsoldater. Han ødela også stridsvognhestene, men sparte hundre stridsvogner.
30Syrerkongen hadde befalt vognens kommandanter og sagt: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, annet enn Israels konge.
1I det tjuetredje året av Joash, sønn av Ahaziah, konge av Juda, begynte Joahaz, sønn av Jehu, å regjere over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten år.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde. Han vendte seg ikke fra dem.
3Da flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han overlot dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og til Benhadad, sønn av Hazael, alle deres dager.
31Kongen av Syria hadde befalt sine trettito vognførere: «Kjemp ikke mot noen, verken stor eller liten, unntatt kongen av Israel.»
5Og Herren ga Israel en frelser, slik at de slapp unna syriernes hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
6Likevel vendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fortsatte å følge dem, og Asherapålen sto igjen i Samaria.
18Men syrierne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen menn som kjempet i stridsvogner, og førti tusen fotsoldater, og han drepte Sjofak, kommandøren for hæren.
14Og han førte bort hele Jerusalem, alle fyrster og alle sterke krigere, ti tusen fanger, og alle håndverkere og smeder; det ble ikke igjen noen, bortsett fra de fattigste av folkene i landet.
15Men kong Joram hadde dratt tilbake til Jezreel for å bli helbredet for de sårene han fikk av syrerne da han kjempet mot Hasael, kongen av Syria.) Jehu sa: Dersom dere er enige med meg, må ingen forlate byen for å bringe nyheten til Jezreel.
16Så kjørte Jehu i sin vogn til Jezreel, hvor Joram lå. Og Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å besøke Joram.
18Joas, kongen av Juda, tok alle de hellige gjenstandene som Josjafat, Joram og Ahasja, hans fedre, kongene av Juda, hadde innviet, og sine egne hellige gjenstander, samt alt gullet som ble funnet i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Hasael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.
29De lå oppstilt overfor hverandre i syv dager. På den syvende dag begynte kampen, og Israels barn slo hundre tusen fotfolk fra Syria på en dag.
30Resten flyktet til Afek, inn i byen, og en mur falt over tjuesyv tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet også og kom inn i byen, til et indre kammer.
10Så de kom og ropte til byens vakt: Vi kom til syriernes leir, og se, det var ingen der, verken lyd eller spor av mennesker, men hester og esler var bundet, og teltene som de sto.
25Du skal samle en hær, slik som den hæren du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og vi skal kjempe mot dem på sletten. Sikkert vil vi være sterkere enn dem." Han fulgte rådet og gjorde slik.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem.
17Den som slipper unna sverdet til Hazael, skal Jehu drepe, og den som slipper unna sverdet til Jehu, skal Elisha drepe.
18Likevel har jeg latt sju tusen bli igjen i Israel, alle knær som ikke har bøyd seg for Ba'al, og hver munn som ikke har kysset ham."
9Og Josva gjorde med dem som Herren hadde befalt ham: han hogg av hestens hase og brente deres vogner med ild.
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.
5Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, konge av Israel, til krig mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead; og syrerne såret Joram.
10Og Ben-Hadad sendte bud til ham og sa: "Gudene får gjøre slik mot meg, ja, enda mer, hvis støvet i Samaria vil være nok til en håndfull for alle dem som følger meg."
26Salomo samlet vogner og ryttere; han hadde 1400 vogner og 12 000 ryttere, som han plasserte i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
13Joasj, Israels konge, tok Amasja, sønn av Joasj, sønn av Ahazia, kongen av Juda, til fange i Bet-Shemesh og kom til Jerusalem. Han brøt ned muren i Jerusalem fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.
13Så nærmet Joab og folket som var med ham seg til kamp mot arameerne, som flyktet for ham.
10På grunn av mengden av hans hester skal deres støv dekke deg: dine murer skal riste ved lyden av rytterne, og av hjulene, og av vognene, når han kommer inn i din port, som folk går inn i en by hvor det er et brudd.