2 Kongebok 2:4
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
Og Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg; for Herren har sendt meg til Jeriko.» Og han sa: «Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Elias sa til ham: Elisja, kjære venn, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke!" Så kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så kom de til Jeriko.
Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.
Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
Then Elijah said to him, "Please stay here, for the LORD has sent me to Jericho." But Elisha replied, "As the LORD lives and as you live, I will not leave you." So they went to Jericho.
Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.
Og Elias sagde til ham: Elisa, Kjære, bliv her, thi Herren haver sendt mig til Jericho; men han sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; og de kom til Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for the LORD hath sent me to Jericho. And he said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
And Elijah said to him, Elisha, stay here, I pray you; for the LORD has sent me to Jericho. And he said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. So they came to Jericho.
Elia sa til ham: Elisja, vent her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg. Så de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Og de kom til Jeriko.
Elia sa til ham: Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så de kom til Jeriko.
Så sa Elia til ham: Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så fortsatte de til Jeriko.
And Elias sayde vnto him: Eliseus, tary thou here I praye the, for the LORDE hath sent me vnto Iericho. Neuerthelesse he sayde: as truly as the LORDE lyueth, and as truly as thy soule lyueth, I wyl not forsake the And whan they came vnto Iericho,
Againe Eliiah saide vnto him, Elisha, tarie here, I pray thee: for the Lorde hath sent me to Iericho: But he said, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. So they came to Iericho.
And Elia saide vnto him: Elisa, tary here I praye thee, for the Lorde hath sent me to Iericho. He saide: As the Lorde lyueth, and as thy soule lyueth, I will not leaue thee. And so they came to Iericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for the LORD hath sent me to Jericho. And he said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Elijah said to him, Elisha, please wait here, for Yahweh has sent me to Jericho. He said, As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you. So they came to Jericho.
And Elijah saith to him, `Elisha, abide, I pray thee, here, for Jehovah hath sent me to Jericho;' and he saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth, if I leave thee;' and they come in to Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to Jericho. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
And Elijah said unto him, Elisha, tarry here, I pray thee; for Jehovah hath sent me to Jericho. And he said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. So they came to Jericho.
Then Elijah said to him, Come no farther, for the Lord has sent me to Jericho. But he said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not be parted from you. So they went on to Jericho.
Elijah said to him, "Elisha, please wait here, for Yahweh has sent me to Jericho." He said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." So they came to Jericho.
Elijah said to him,“Elisha, stay here, for the LORD has sent me to Jericho.” But he replied,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So they went to Jericho.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da tiden kom for at HERREN skulle ta opp Elia til himmelen i en storm, dro Elia sammen med Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.
3Da kom profetdisiplene som var i Betel, ut til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Og han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
5Da kom profetdisiplene som var i Jeriko, til Elisja og sa: «Vet du at HERREN vil ta bort din mester fra deg i dag?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
6Elia sa til ham: «Bli her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så gikk de videre.
7Og femti av profetdisiplene gikk og sto på avstand mens de to sto ved Jordan.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Da delte det seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
9Da de hadde gått over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg kan gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja sa: «La meg få en dobbel del av din ånd.»
10Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»
11Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
12Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
13Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som hadde falt av, slo på vannet og sa: «Hvor er HERREN, Elias Gud?» Da han også slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene som hadde sett ham ved Jeriko, så dette, sa de: «Elias ånd hviler over Elisja.» Og de kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: «Se nå, dine tjenere består av femti sterke menn; la dem dra ut og lete etter din mester, kanskje HERRENS Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen.»
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
18Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
3Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren nå: Du skal ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø. Og Elisja gikk av sted.
5Da budbringerne vendte tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor har dere kommet tilbake?
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
19Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte paret. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20Elisha forlot oksene, sprang etter Elia og sa: "La meg få lov til å kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg." Elia sa til ham: "Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?"
2La oss, ber vi deg, dra til Jordan og ta med oss hver vår bjelke. Så kan vi bygge et sted der vi kan bo. Og han svarte: Gå dere.
3En sa: Vi ber deg, bli med dine tjenere. Og han svarte: Jeg vil gå.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."
3Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
19Elisja sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg lede dere til mannen dere søker. Så førte han dem til Samaria.
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
16Og han sa: Kom med meg og se min iver for Herren. Så lot han ham kjøre med seg i vognen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
5Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
19Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.