2 Kongebok 25:3
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden, hadde hungersnøden i byen blitt så alvorlig at det ikke fantes noe brød til folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og på den niende dagen av den fjerde måneden var det sult i byen, og det var ikke brød for folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke var brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden herjet hungersnøden i byen, og det var intet brød for folk i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet.
By the ninth day of the fourth month, the famine in the city had become severe, and there was no food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke fantes brød for folket.
Paa den niende (Dag) i (den fjerde) Maaned, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And on the ninth day of the fourth month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
På den niende dagen av den fjerde måneden var hungersnøden så stor i byen at det ikke var brød til folket i landet.
On the ninth day of the fourth month, the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungeren stor i byen, så det ikke var brød for folkene i landet.
På den niende dagen i måneden, da hungersnøden var alvorlig i byen, fantes det ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden i byen så stor at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden var matlageret i byen nesten tomt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
But on ye nyenth daye of the fourth moneth was the honger so stronge in the cite, that the people of the londe had nothinge to eate.
And the ninth day of the moneth the famine was sore in the citie, so that there was no bread for the people of the lande.
And the ninth day of the moneth, there was so great hunger in the citie, that there was no bread for the people of the lande.
And on the ninth [day] of the [fourth] month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
on the ninth of the month -- when the famine is severe in the city, and there hath not been bread for the people of the land,
On the ninth day of the `fourth' month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Now on the ninth day of the fourth month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For på grunn av Herrens vrede skjedde det i Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem ut fra sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4Og i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem, og de beleiret den og bygde festningsverk rundt den.
5Så ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
6Og i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, slik at det ikke var brød til folket i landet.
7Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet og dro ut av byen om natten, gjennom porten mellom de to murene, som lå ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen; og de dro på veien til slettelandet.
8Men kaldeernes hær forfulgte kongen, og de tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.
1Det skjedde i det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen. De bygde forsvarsverk rundt den.
2Og byen ble beleiret fram til det ellevte året til kong Sidkia.
1I det niende året av Sidkia, kongen av Juda, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem, og de beleiret byen.
2I det ellevte året av Sidkia, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt opp.
4Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som er ved kongens hage. (Kaldeerne omringet byen.) Og kongen flyktet mot sletten.
21Da befalte kong Sidkia at de skulle sette Jeremia på vaktgården og at de skulle gi ham et brød daglig fra bakernes gate, inntil alt brød i byen var oppbrukt. Slik ble Jeremia værende på vaktgården.
9«Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.»
8I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i Nebukadnesars nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, en tjener til kongen av Babylon, til Jerusalem.
9Det skjedde i det femte året av Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda, i den niende måneden, at de utlyste en faste foran Herren for hele folket i Jerusalem, og for hele folket som kom fra Judas byer til Jerusalem.
21I det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde sluppet unna fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er ødelagt.'
13Det var ingen mat i hele landet, for sulten var meget streng, så både Egypt og Kanaans land led under hungersnøden.
1Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen etter pesten, sverdet og hungersnøden, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som søker deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, ikke ha medynk og ikke vise nåde.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.
8Se, jeg vil legge bånd på deg så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre, før du har fullført beleiringens dager.
9Ta også hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og legg dem i én krukke, og lag brød av dem. Etter antall dager du skal ligge på siden din, tre hundre og nitti dager, skal du spise av det.
1Ordet som kom til Jeremia angående hele folket i Juda i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, som var Nebukadnesars første år som konge i Babylon.
10På den tiden kom Nebukadnesars tjenere, kongen av Babylon, mot Jerusalem, og byen ble beleiret.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til byen mens hans tjenere beleiret den.
12Nå, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, som var det nittende året til Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom Nebuzaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem,
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal bli spart.
1Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.
1Og det skjedde samme år, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i det fjerde året og den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus i prestenes og alle folkets nærvær, og sa:
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort forsørgelsen og staven fra Jerusalem og Juda, både hele forsørgelsen av brød og hele forsørgelsen av vann,
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sedekia, kongen av Juda, som var det attende året til Nebukadnesar.
4Da Sidkia, kongen av Juda, så dem, og alle krigsfolkene også, flyktet de og drog ut av byen om natten, langs kongeveien, ved porten mellom de to murene, og han gikk ut mot sletten.
5Men kaldeernes hær forfulgte dem og tok Sidkia igjen på slettene ved Jeriko. Da de hadde tatt ham, førte de ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat, der han avsa dom over ham.
16Han sa videre til meg: «Menneskesønn, se, jeg vil bryte brødets støtte i Jerusalem, og de skal spise brød etter vekt og med bekymring; og de skal drikke vann etter mål og med undring.»
17Slik at de skal savne brød og vann, og bli forferdet overfor hverandre, og svinne hen på grunn av sin synd.»
20For på grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem ut av sitt nærvær, at Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
11Se, dagene kommer, sier Herren Gud, at jeg vil sende en hungersnød i landet, ikke en hungersnød etter brød, eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
3Kongen av Juda, Sedekia, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren, Se, jeg vil gi denne byen i Babylons konges hånd, og han skal innta den.
3Da sa Jeremia til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
36Og nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, angående denne byen, som dere sier skal overgis i Babylons konges hånd ved sverd, ved hunger og ved pest,
9Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, og alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle byene der.
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
9Og jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver og en vil spise kjøttet av sin venn i beleiringen og nøden som deres fiender og de som søker deres liv, vil påføre dem.
1Og det var stor hungersnød i landet.
19Fra byen tok han en embetsmann som var ansvarlig for krigerne, fem menn som hadde stått foran kongen, som ble funnet i byen, hærførerens hovedskriver som mobiliserte folkets hær, og seksti menn av folket i landet funnet i byen.
8Og kaldeerne brente kongens hus, og folkets hus, med ild, og rev ned Jerusalems murer.
54Og de sju år med hungersnød begynte å komme, slik som Josef hadde sagt: og hungersnøden var i alle land; men i hele Egypt var det brød.