2 Samuelsbok 1:24
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
26Jeg er i fortvilelse over deg, min bror Jonatan: meget elskelig har du vært for meg; din kjærlighet overgikk kvinnelig kjærlighet.
27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!
11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
19Israels herlighet er drept på dine høyder: Hvordan er de mektige falt!
20Fortell det ikke i Gat, slå det ikke opp på Askelons gater; ellers vil filistrejerenesse døtre fryde seg, de uomskårnes døtre vil juble.
21Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
22Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
4David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
1Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne fortsatte å angripe Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
7Da mennene i Israel som var på den andre siden av dalen, og de som var på den andre siden av Jordan, så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene og flyktet. Og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
9De hogde av hans hode, tok av rustningen hans, og sendte bud rundt om i filisternes land for å forkynne det i avgudshusene og blant folket.
10De la rustningen hans i tempelet til Astarte, og festet kroppen hans til muren i Bet-Sjan.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at hæren hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
9De plyndret ham, tok hodet hans og rustningen hans, og sendte budskaper omkring i filisternes land for å bringe nyheter til deres avguder og til folket.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
4Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
6Det skjedde da de kom tilbake, etter at David hadde slått filisteren, at kvinnene kom ut fra alle byene i Israel og sang og danset for å møte kong Saul med tamburiner, glede og instrumenter.
7Og kvinnene sang til hverandre mens de lekte, og sa: 'Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.'
30Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du ulydige sønn av en opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors nakenhet?
11Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, og på dagen for hans hjertes glede.
1Ta også opp en klagesang for Israels fyrster,
9Kongedøtre er blant dine hederskvinner; ved din høyre hånd står dronningen i gull fra Ofir.
30Og når du er bestjålet, hva vil du da gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med smykker av gull, selv om du maler ansiktet ditt i farger, skal du forvirre deg forgjeves; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde drevet bort dem som hadde åndemanere og spåmenn ut av landet.
13Kongens datter er full av glans der inne; hennes klær er av vevd gull.
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie for mannen fra hennes ungdom.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40at Israels døtre gikk hvert år for å gi klage over Jefta, Gileadittens datter, i fire dager i året.
25Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg gjennom og mishandle meg. Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul et sverd og kastet seg på det.
4Og da folket hørte disse dårlige nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.