2 Samuelsbok 19:39
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Hele folket gikk så over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, skal jeg gjøre for deg.»
Kongen sa: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.»
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse elven med meg, og jeg skal gjøre for ham det som synes best for deg. Alt du ønsker av meg vil jeg gjøre for deg.'
Hele folket gikk over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset han Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Og hele folket gikk over Jordan. Og da kongen var kommet over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt sted.
Hele folket var krysset over Jordan, og kongen også, og kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt bosted.
Kongen svarte: 'Kimham skal krysse over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker. Alt du måtte be meg om, vil jeg gjøre for deg.'
Og alle folket gikk over Jordan, og når kongen hadde krysset over, kysset kongen Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alle folket krysset Jordan. Da kongen kom over, kysste han Barzillai og velsignet ham, og Barzillai vendte deretter tilbake til sitt hjem.
Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."
The king said, "Chimham shall cross over with me, and I will do for him whatever you desire. And anything you request of me, I will do for you."
Kongen sa: 'Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som du synes er best. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.'
Og alt Folket var draget over Jordanen, og Kongen var dragen over, og Kongen kyssede Barsillai og velsignede ham, og han vendte tilbage til sit Sted.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Hele folket krysset over Jordan, og da kongen var kommet over, kysset han Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt eget sted.
And all the people went over the Jordan. And when the king had crossed over, the king kissed Barzillai and blessed him; and he returned to his own place.
Alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over; kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Alle folket krysset over Jordan, og kongen dro også over. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt sted.
Og alt folket gikk over Jordan, og kongen gikk over, og kongen kysset Barzillai og velsignet ham; og han vendte tilbake til sitt eget sted.
Alle folkene gikk over Jordan, og kongen gikk over. Kongen ga Barzillai en klem med sin velsignelse, og han vendte tilbake til sitt sted.
And whan all ye people was gone ouer Iordane and the kynge likewyse, the kynge kyssed Barsillai and blessed him, and he turned vnto his place.
So all the people went ouer Iorden: and the King passed ouer: and the King kissed Barzillai, and blessed him, and hee returned vnto his owne place.
And al the people went ouer Iordane: and whe the king was come ouer Iordane, he kissed Barzellai, & blessed him, & he went backe againe vnto his owne place.
And all the people went over Jordan. And when the king was come over, the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
All the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned to his own place.
And all the people pass over the Jordan, and the king hath passed over, and the king giveth a kiss to Barzillai, and blesseth him, and he turneth back to his place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
And all the people went over the Jordan, and the king went over: and the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned unto his own place.
Then all the people went over Jordan, and the king went over: and the king gave Barzillai a kiss, with his blessing; and he went back to his place.
All the people went over the Jordan, and the king went over. Then the king kissed Barzillai, and blessed him; and he returned to his own place.
So all the people crossed the Jordan, as did the king. After the king had kissed him and blessed him, Barzillai returned to his home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
31Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og fulgte kongen over Jordan, for å ta avskjed med ham.
32Barzillai var en meget gammel mann, åtti år, og han hadde forsynt kongen med mat mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
33Kongen sa til Barzillai: «Bli med meg, så vil jeg sørge for deg i Jerusalem.»
34Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
40Kongen gikk videre til Gilgal, og Kimham fulgte med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk hadde ført kongen over.
41Alle mennene i Israel kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen, hans husstand og alle Davids menn med ham over Jordan?»
36Din tjener vil bare følge kongen litt over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
38Kongen svarte: «Kimham skal gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du finner for godt; og alt du ber meg om, skal jeg gjøre for deg.»
14Han vant hjertene til alle mennene i Juda, som om de var ett menneske, så de sendte bud til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.»
15Da vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
16Shimei, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
17Og tusen menn fra Benjamin var med ham, sammen med Siba, tjeneren fra Sauls hus, med hans femten sønner og tjue tjenere; og de krysset Jordan foran kongen.
18De lot en fergebåt gå over for å føre kongens husstand over, og for å gjøre det han ønsket. Shimei, Geras sønn, falt ned foran kongen da han gikk over Jordan,
22David sa til Ittai: Gå videre. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna som var med ham.
23Hele landet gråt med høy røst, og alle folket gikk over: også kongen gikk over bekken Kidron, og folket gikk over langs veien til ørkenen.
22David og alle folket som var med ham, sto opp og krysset Jordan. Ved morgengry var det ikke én av dem som ikke hadde krysset elven.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
27Da David kom til Mahanaim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra Rabba, Ammonittenes by, og Makir, sønn av Ammiel fra Lodebar, og Barsillai, Gileaditten fra Rogelim,
7Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
14Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
3Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
33Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette, og han kalte på Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
43Og alle folk vendte tilbake, hver til sitt hus, og David vendte tilbake for å velsigne sitt hjem.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.
19Kongen sa til Ittai fra Gat: Hvorfor går også du med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i landflyktighet.
20Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
14Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der.
25Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
66På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen og dro hjem til sine telt, glade og lykkelige i hjertet for all den godhet Herren hadde vist David, sin tjener, og sitt folk Israel.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
5Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
29Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
11Da alt folket hadde krysset over, passerte Herrens ark og prestene over i folksamlingen.
36Hele folket merket seg det, og det gledet dem; som alt kongen gjorde, gledet folket.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble meldt til folket: «Se, kongen sitter i porten.» Så kom hele folket fram til kongen, for hele Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
20David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
14Da folket brøt opp fra teltene sine for å krysse Jordan, mens prestene bar paktsarken foran folket,
29Abner og hans menn gikk gjennom sletten hele natten, krysset Jordan og gikk gjennom Bithron, og de kom til Mahanajim.
25Men kongen svarte Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, så du ikke blir belastet. Absalom insisterte, men han ville ikke dra og velsignet ham i stedet.
30med hele hans regjeringstid, hans makt, og alle de tider som gikk over ham, og over Israel og over alle rikene i landene.
2Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.