Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.
Men han ville ikke bøye av. Da stakk Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk rett igjennom og kom ut bak. Han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
Men Asael nektet å vike. Abner stakk spydet bakover og traff ham i magen. Spydet gikk ut gjennom ryggen, og Asael falt om og døde der. Alle som kom til stedet der Asael lå død, stanset opp.
Men han nektet å vike, så Abner slo ham med baksiden av spydet under det femte ribben, og spydet gikk ut bak ham; han falt der og døde på stedet. Og det skjedde at alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, ble stående.
Men han nektet å vike; derfor stakk Abner ham med spydet under det femte ribbeinet, så spydet kom ut bak ham; han falt ned der og døde på stedet. De som kom til stedet der Asahel falt og døde, ble stående stille.
Men Asael nektet å vekke fra ham, så Abner stakk ham med bakenden av spydet i magen, og spydet gikk tvers gjennom ham. Han falt og døde der. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og døde, stanset opp.
Men Asael nektet å gi opp, og Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen så spydet gikk ut gjennom ryggen, og han falt der og døde. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og døde, stanset opp.
Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
Likevel nektet han å avvike, og derfor slo Abner ham med den bakre enden av spydet under den femte ribben, slik at spydet stakk ut bakfra. Asahel falt der og døde på stedet, og alle som nærmet seg stedet hvor Asahel falt, stoppet opp.
Men han nektet å gå unna, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen. Spydet gikk ut gjennom ryggen hans, og han falt der og døde. Alle som kom til stedet der Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
But Asahel refused to turn aside. So Abner struck him in the stomach with the butt of his spear, and the spear came out through his back. He fell there and died on the spot. And all who came to the place where Asahel had fallen and died stood still.
Men han nektet å vike, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen, så spydet stakk ut bak ham. Asael falt død om på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael falt død om, stanset opp.
Men han vægrede sig for at vige, da stak Abner ham med det Bageste af Spydet ved det femte (Ribbeen), og Spydet gik bag ud af ham, og han faldt der og døde paa sit Sted; og det skede, at hver den, som kom til det Sted, hvor Asael var falden og døde, de stode.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth rib, that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Men han nektet å ta av; derfor stakk Abner ham under den femte ribben med det bakre enden av spydet, så spydet gikk ut bak ham; og han falt der og døde på stedet. Og det skjedde at alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset opp.
But he refused to turn aside: therefore Abner struck him with the back end of the spear under the fifth rib, so the spear came out behind him; and he fell there and died on the spot: and as many as came to the place where Asahel fell and died stood still.
Men han nektet å vike. Da stakk Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det kom ut på andre siden. Han falt der og døde på stedet, og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset opp.
Men han nektet å vende seg bort, så Abner stakk ham med bakenden av spydet gjennom den femte ribben, og spydet gikk ut bak, og han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stod stille.
Men han nektet å vike av, derfor slo Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det gikk ut gjennom ryggen. Han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset.
Men han ville ikke vike: Derfor stakk Abner ham i magen med baksiden av spydet, og spydet trengte ut gjennom ryggen; og han falt til jorden død: Og alle som kom til stedet der Asael falt død, stanset.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth rib, that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he wolde not go his waye. Then Abner thrust him in with a speare in to his bely, so that the speare wete out behynde him. And there he fell and dyed before him: and who so came to the place where Asahel laye deed, stode styll there.
And when he woulde not depart, Abner with the hinder ende of the speare smote him vnder the fift ryb, that the speare came out behind him: and he fell downe there, and dyed in his place; as many as came to the place where Asahel fell downe and dyed, stoode still.
Howebeit, when he woulde in no wyse depart, Abner with the hynder ende of the speare smote him vnder the fyft ribbe, that the speare came out behinde him, that he fell downe in the same place, and died there: And as many as came to the place where Asahel fell downe and died, stoode still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth [rib], that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, [that] as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
However he refused to turn aside: therefore Abner with the hinder end of the spear struck him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it happened, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
And he refuseth to turn aside, and Abner smiteth him with the hinder part of the spear unto the fifth `rib', and the spear cometh out from behind him, and he falleth there, and dieth under it; and it cometh to pass, every one who hath come unto the place where Asahel hath fallen and dieth -- they stand still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
But still he did not go to one side: so Abner gave him a back blow in the stomach with his spear, so that the spear came out at his back; and he went down on the earth, wounded to death: and all those who came to the place where Asahel went down dead, came to a stop.
However he refused to turn aside. Therefore Abner with the back end of the spear struck him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place. It happened, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
But Asahel refused to turn aside. So Abner struck him in the abdomen with the back end of his spear. The spear came out his back; Asahel collapsed on the spot and died there right before Abner. Everyone who now comes to the place where Asahel fell dead pauses in respect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke stille med ham, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av blodet til Asahel, hans bror.
28Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
29La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
16Hver grep sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på sin motstander, slik at de falt sammen. Derfor ble det stedet kalt Helkat-Hassurim i Gibeon.
17Den dagen var det en hard kamp, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.
18Der var tre sønner av Seruja tilstede: Joab, Abisjai og Asael; og Asael var rask til fots som en gasell i villmarken.
19Asael forfulgte Abner, og han vek ikke til høyre eller venstre fra å følge Abner.
20Da Abner så seg tilbake, sa han: Er det du, Asael? Og han svarte: Ja, det er jeg.
21Abner sa til ham: Vend deg til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene, og ta hans rustning. Men Asael ville ikke slutte å følge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner, og solen gikk ned da de nådde Ammashaugen, som ligger foran Giah langs veien til Gibeons ørken.
25Benjamins menn samlet seg rundt Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.
29Abner og hans menn gikk gjennom sletten hele natten, krysset Jordan og gikk gjennom Bithron, og de kom til Mahanajim.
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner, og da han samlet folket, manglet det nitten menn fra Davids tjenere og Asael.
31Men Davids tjenere hadde slått tre hundre og seksti av Benjamins og Abners menn.
32De tok med seg Asael og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.
11En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!
12Amasa lå i blod midt på veien. Da mannen så at folket stanset, dro han Amasa bort fra veien til åkeren og kastet en kappe over ham, da han så at alle som kom forbi stanset.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle etter Joab for å forfølge Seba, sønn av Bikri.
14Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo og drepte ham.
6De kom inn i huset som om de skulle hente hvete; de slo ham i magen, og Rekab og hans bror Baanah rømte.
7For da de kom inn i huset, lå han på sitt leie i soverommet, og de drepte ham, halshugget ham, tok hodet hans og flyktet gjennom dalen hele natten.
30Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
33Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
22Da kom Joab og Davids tjenere tilbake etter å ha forfulgt en gruppe, og de hadde med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron; han hadde sendt ham bort, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som fulgte ham, kom, fortalte de Joab: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, der lå Saul og sov i skyttergraven med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
12Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, hogg av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
9Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
25Og kong Salomo sendte Buden, Jehojadas sønn, og han falt over ham slik at han døde.
5Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
34En mann spente buen vilkårlig, traff kongen av Israel mellom båndene i rustningen, og han sa til vognføreren: «Snudd deg og få meg ut av slaget, for jeg er såret.»
1Og da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og alle israelittene ble grepet av frykt.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.
6Den unge mannen som fortalte ham dette sa: Jeg skjedde ved en tilfeldighet å være på Gilboafjellet, og der så jeg Saul lenet på sitt spyd; og vognene og rytterne forfulgte ham tett.
11Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
27Da Judas konge Akasja så dette, flyktet han langs hagehuset. Jehu fulgte etter ham og ropte: Slå også ham i vognen hans. De gjorde det på vei opp mot Gur, ved Ibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.