Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham alene fra dere, så drar jeg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
Så er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellet, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kong David. Gi ham alene til meg, så vil jeg trekke meg bort fra byen." Kvinnen sa til Joab: "Se, hans hode skal kastes til deg over muren."
That is not the case. A man named Sheba, son of Bichri, from the hill country of Ephraim, has raised his hand against King David. Hand him over, and I will withdraw from the city." The woman said to Joab, "His head will be thrown to you from the wall."
Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
Den Handel har sig ikke saaledes; men en Mand af Ephraims Bjerg, hvis Navn er Seba, Bichri Søn, haver opløftet sin Haand imod Kongen, imod David; giver (mig) ham alene, saa vil jeg drage fra Staden; og Qvinden sagde til Joab: See, hans Hoved skal kastes til dig over Muren.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.»
The matter is not so; but a man from the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has raised his hand against the king, against David. Deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so, but a certayne man of mount Ephraim named Seba the sonne of Bichri, hath lifte vp him selfe agaynst kynge Dauid, delyuer him onely, and I wyl departe from the cite. The woman sayde vnto Ioab: Beholde, his heade shal be cast vnto the ouer the wall.
The matter is not so, but a man of mout Ephraim (Sheba ye sonne of Bichri by name) hath lift vp his had against ye King, euen against Dauid: deliuer vs him onely, and I will depart from the citie; the woman saide vnto Ioab, Beholde, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter is not so: But a man of mount Ephraim (Seba the sonne of Bichri by name) hath lyft vp his hand against the king, euen against Dauid: Delyuer vs him onely, & I wyll depart from the citie. And the woman said vnto Ioab: Behold, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter [is] not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, [even] against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter `is' not so; for a man of the hill-country of Ephraim -- Sheba son of Bichri his name -- hath lifted up his hand against the king, against David; give ye up him by himself, and I go away from the city.' And the woman saith unto Joab, `Lo, his head is cast unto thee over the wall.'
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba, son of Bichri, by name, has taken up arms against the king, against David: give up this man only, and I will go away from the town. And the woman said to Joab, His head will be dropped over the wall to you.
The matter is not so. But a man of the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David. Deliver him only, and I will depart from the city." The woman said to Joab, "Behold, his head shall be thrown to you over the wall."
That’s not the way things are. There is a man from the hill country of Ephraim named Sheba son of Bicri. He has rebelled against King David. Give me just this one man, and I will leave the city.” The woman said to Joab,“This very minute his head will be thrown over the wall to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Kvinnen gikk til hele folket med sin visdom. De hogde hodet av Seba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Han blåste i trompeten, og de trakk seg tilbake fra byen, hver til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
23Joab var over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var over keretittene og peletittene.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle etter Joab for å forfølge Seba, sønn av Bikri.
14Han dro gjennom alle stammene i Israel til Abel og til Bet-Ma’aka, og alle be’erittene samlet seg og fulgte ham.
15De kom og omringet ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygde en voll mot byen, og den sto på vollgraven. Hele folket med Joab angrep muren for å bryte den ned.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab at han skal komme nærmere, så jeg kan tale med ham.
17Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
18Så talte hun og sa: Før pleide de å si: Spør i Abel, så ender saken slik de sa.
19Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by som er en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, sønn av Bikri, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og forfølg ham, for at han ikke skal nå befestede byer og slippe unna oss.
7Så dro Joabs folk ut etter ham, sammen med kreterne, pleterne og alle de sterke mennene. De dro ut fra Jerusalem for å følge Seba, sønn av Bikri.
1Det var en mann av ondskapens barn der, som hette Seba, sønn av Bikri, en Benjaminitt. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David og ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!
2Da forlot alle Israels menn David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge fra Jordan til Jerusalem.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, så Joab stakk ham med det i magen, og innvollene rant ut på bakken. Han slo ham ikke igjen, for han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Seba, sønn av Bikri.
11En av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og som er for David, la ham følge Joab!
18Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.
19Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
7For da de kom inn i huset, lå han på sitt leie i soverommet, og de drepte ham, halshugget ham, tok hodet hans og flyktet gjennom dalen hele natten.
8De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. Herren har denne dagen hevnet min herre kongen mot Saul og hans etterkommere.»
30Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
20og hvis kongens vrede stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor kom dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?'
21'Hvem drepte Abimelek, sønnen til Jerubbeset? Kastet ikke en kvinne en stein på ham fra muren så han døde i Tebez? Hvorfor gikk dere så nær muren?' Da skal du si: 'Din tjener Uria, hetitten, er også død.'"
22Budbringeren dro, kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for.
9Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
8Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
25David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
3Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
4Men kongens ord vant over Joab, så Joab dro ut, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul med filisterens hode i hånden.
20Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, hogg av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
11Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
12Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
13Ellers ville jeg satt mitt eget liv i fare, for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha reist deg mot meg.
21Men Abisai, Serujas sønn, svarte og sa: «Skal ikke Shimei dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
29La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
8Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
5Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
3Og gå til kongen og si følgende til ham. Og Joab la ordene i hennes munn.
26Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
5Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
6Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.