2 Samuel 23:17
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: 'Herren fri meg fra å gjøre dette! Skal jeg drikke blodet fra mennene som risikerte livene sine?' Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige krigere.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
He said, 'Far be it from me, LORD, to do this! Is this not the blood of the men who risked their lives?' So he refused to drink it. These were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
Og han sagde: Det være langt fra mig, o Herre! at jeg skulde dette gjøre; mon (jeg skulde drikke) de Mænds Blod, som gik (derhen), med deres Livs (Fare)? og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Og han sa: La det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til de menn som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
And he said, Far be it from me, O LORD, that I should do this: is this not the blood of the men who risked their lives? Therefore he would not drink it. These things the three mighty men did.
Han sa: «Vær langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: [skal jeg drikke] blodet fra mennene som satte livet sitt i fare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette. Er dette blodet fra mennene som gikk i fare for sine liv? Og han ville ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Bort med det, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
And he said,{H559} Be it far{H2486} from me, O Jehovah,{H3068} that I should do{H6213} this: [shall I drink] the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980} in jeopardy of their lives?{H5315} therefore he would{H14} not drink{H8354} it. These things did{H6213} the three{H7969} mighty men.{H1368}
And he said{H559}{(H8799)}, Be it far{H2486} from me, O LORD{H3068}, that I should do{H6213}{(H8800)} this: is not this the blood{H1818} of the men{H582} that went{H1980}{(H8802)} in jeopardy of their lives{H5315}? therefore he would{H14}{(H8804)} not drink{H8354}{(H8800)} it. These things did{H6213}{(H8804)} these three{H7969} mighty men{H1368}.
& sayde: The LORDE let this be farre fro me, that I shulde do it. Is it not the bloude of the men that ioperded their lyues, and wente thither? And he wolde not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, O Lord, be it farre from me, that I should doe this. Is not this the blood of the men that went in ieopardie of their liues? Therefore he woulde not drinke it. These things did these three mightie men.
And saide, The Lorde forbyd that I should do so: Is not this the blood of the men that went in ieoperdie of theyr lyues? & therefore he would not drinke it. And these thinges did these three mightie men.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: [is not this] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
He said, Be it far from me, Yahweh, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men who went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, O Jehovah, to do this; is it the blood of the men who are going with their lives?' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: `shall I drink' the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Far be it from me, O Lord, to do this; how may I take as my drink the life-blood of men who have put their lives in danger? So he would not take it. These things did the three great men of war.
He said, "Be it far from me, Yahweh, that I should do this! Isn't it the blood of the men who went in jeopardy of their lives?" Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“O LORD, I will not do this! It is equivalent to the blood of the men who risked their lives by going.” So he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
18 De tre brøt da igjennom filistrenes leir og tok vann fra Betlehems brønn, som er ved porten, og bar det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19 Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
20 Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han løftet sin spyd mot tre hundre drepte, og han fikk et navn blant de tre.
15 Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
16 Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
18 Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var leder blant de tre. Han løftet opp spydet sitt mot tre hundre, og slo dem, og fikk navnet blant de tre.
19 Var han ikke den mest ærefulle av de tre? Derfor var han deres kaptein, men han nådde ikke opp til de første tre.
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
10 David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
11 Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
6 Han sa til sine menn: «Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, siden han er den salvede av Herren.»
22 Disse tingene gjorde Benaia, sønn av Jojada, og hadde et navn blant de tre mektige.
35 Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
20 Joab svarte: Langt derifra, langt derifra at jeg skulle ødelegge eller ødelegge.
18 Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
6 Antallet av dem som lepjet, ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann; men alle de andre i folket bøyde seg ned på knærne for å drikke.
16 Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
26 David sa til de mennene som sto ved ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han skulle håne den levende Guds hærer?"
27 Folk svarte ham med de samme ordene og sa: "Slik skal det gjøres med den mannen som dreper ham."
13 Tre av de tretti lederne gikk ned og kom til David i innhøstingstiden til Adullams hule: og filistrenes flokk slo leir i Refa'im-dalen.
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
11 Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.
23 Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Dette gjorde Benaja, Jehojadas sønn, og han fikk et navn blant de tre mektige.
11 Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
32 Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
17 Men Abisjai, Serojas sønn, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Deretter sverget Davids menn til ham: Du skal ikke lenger gå med oss ut i krig, så ikke Israels lys slukkes.
9 Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
11 Dette er antallet av de sterke mennene David hadde: Jashobeam, en hakmonitt, høvding blant de tre; han løftet sin spyd og drepte tre hundre på en gang.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
28 Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
15 Har jeg i dag begynte å spørre Gud for ham? Langt derifra! Kongen tillegger ikke noe mot sin tjener eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, stort eller smått.'
18 Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.
23 De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
16 Men han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg vil ikke spise brød eller drikke vann i dette stedet.
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
17 David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
11 De fant en egypter i marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann og drikke.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
11 Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette."