2 Samuelsbok 23:15
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten!
David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
David fikk lyst og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet etter og sa: 'Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem ved porten?'
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg vann fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten?
David fikk da lyst på vann og sa: «Hvem vil gi meg noe vann fra brønnen ved Betlehems port?"
Og David lengtet og sa: Å, om noen kunne gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som ligger ved porten!
David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
David longed for water and said, 'Oh, that someone would give me water to drink from the well near the gate of Bethlehem!'
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehem, som er ved porten?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
Og David lengtet, og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that one would give me a drink of the water from the well of Bethlehem, which is by the gate!
David lengtet og sa: «Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved porten?
David lengtet og sa: Å, at noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Drevet av et sterkt ønske, sa David: Hvis bare noen ville gi meg en drikk vann fra kilden i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: Wolde God yt some man wolde fetch me a drynke of water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem, which is by the gate.
And Dauid longed, & saide: Oh that I had of the water that is in the wel by the gate of Bethlehem for to drynke.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, which [is] by the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth and saith, `Who doth give me a drink of the water of the well of Beth-Lehem, which `is' by the gate?'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of water from the water-hole of Beth-lehem, by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16David var da i borgen, mens filistrenes vaktpost stod ved Betlehem.
17David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
18De tre brøt da igjennom filistrenes leir og tok vann fra Betlehems brønn, som er ved porten, og bar det til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
19Han sa: Må Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet fra disse menn som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det. Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige.
16Og de tre mektige menn brøt gjennom filistrenes leir, hentet vann fra brønnen i Betlehem, som var ved porten, og tok det til David: men han ville ikke drikke det, men helte det ut for Herren.
17Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
14Og David var i en hold, og filistrenes garnison var da i Betlehem.
11De fant en egypter i marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann og drikke.
12De ga ham også et stykke av en kake laget av fiken og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
18Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
19Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
25«Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.»
17Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
1Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.
2Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
4Så spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham og sa: Stå opp, dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.
16Derfra dro de til Beer, det er brønnen Herren sa til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
17Da sang Israel denne sangen: Spring opp, brønn! Syng for den!
21Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en melkflaske, ga ham å drikke og dekket ham igjen.
11Herren forby at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet som står ved hodet hans og vannkrukken, og la oss gå.»
12Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
15Han kløyvde klippene i ørkenen og ga dem drikke som fra dype vannmasser.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
35Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
15Drikk vann fra din egen brønn, og rennende vann fra din egen kilde.
24«Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle Egypts elver.»
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
21Da de hadde gått bort, kom de opp av brønnen, og de gikk og fortalte kong David: Reis deg og gå raskt over elven, for slik har Ahitofel rådet om dere.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
6Jeg strekker mine hender ut mot deg: min sjel tørster etter deg, som et tørt land. Selah.
29og honning, smør, sauer og ost av kuer til David og folket som var med ham, for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.
15Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å bli tørst og heller ikke trenger å komme hit og dra opp vann.»
7David tok bolig i borgen, og derfor kalte de den Davids by.
1Gud, du er min Gud; tidlig vil jeg søke deg: min sjel tørster etter deg, mitt legeme lengter etter deg i et tørt og tørstende land, hvor det ikke finnes vann.
12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
1Som hjorten skriker etter rennende vann, slik skriker min sjel etter deg, Gud.
2Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Gud?
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
25Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i Ela-dalen, ligger her innhyllet i et klede bak efoden. Om du vil ta det, så ta det, for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke noe som dette; gi det til meg.
14Kongen og alle folket som var med ham, kom slitne fram og fikk hvile der.
3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
7Og Saul fikk høre at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.