Apostlenes gjerninger 11:29
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.
34Og det var ingen blant dem som led nød. For alle som eide jord eller hus, solgte disse og kom med det de fikk for salget,
35og la pengene ned for apostlenes føtter. Og det ble delt ut til enhver etter hans behov.
26For de i Makedonia og Akaia har med glede bestemt seg for å gi en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27Ja, det var deres eget valg, men samtidig står de jo i gjeld til dem: For når hedningene har fått del i de åndelige godene, har de også plikt til å tjene dem med de materielle godene.
28En av dem, ved navn Agabus, sto fram og viste ved Ånden at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden. Dette ble oppfylt under keiser Claudius.
5Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
6Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår i velsignelse, skal også høste rikelig med velsignelse.
7Hver enkelt skal gi slik han har bestemt seg i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud har makt til å gi dere all nåde i overflod, slik at dere alltid og i enhver henseende har rikelig av alt det dere trenger, og kan ha overflod til all god gjerning.
12For hvis viljen først er der, blir gaven vel mottatt etter hva man har, ikke etter hva man ikke har.
13For det er ikke meningen at andre skal ha det lett mens dere er tynget,
14men at det skal være likhet, slik at nå i denne tid kan deres overflod dekke deres mangel, og en annen gang kan deres overflod dekke deres mangel—slik at det kan være likhet.
15Som det står skrevet: «Den som samlet mye, fikk ikke for meget, den som samlet lite, manglet ikke noe.»
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, så gjør også dere slik som jeg har gitt ordre til menighetene i Galatia.
2Hver første dag i uken må hver enkelt legge noe til side hjemme hos seg selv etter som Gud har gitt ham framgang, slik at innsamlinger ikke vil skje først når jeg kommer.
3Og når jeg kommer, vil jeg sende dem som dere godkjenner med brev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
45De solgte eiendelene sine og delte ut til alle, etter som hver trengte det.
22Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
2Hvordan de midt i en hard prøvelse og stor nød, med overstrømmende glede og dyp fattigdom, rikelig har vist sin generøsitet.
3For jeg vitner at de gav etter evne, og ja, over egen evne; frivillig handlet de slik.
4Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
17Enhver mann skal gi i samsvar med det han har mulighet til, i henhold til velsignelsen fra Herren din Gud som han har gitt deg.
37solgte en åker han hadde, kom med pengene og la dem ned for apostlenes føtter.
25Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
26menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
9Og da jeg var hos dere og manglet det nødvendige, lå jeg ingen til byrde, for det jeg trengte ble gitt meg av brødrene som kom fra Makedonia. Slik har jeg i alle ting holdt meg fra å være byrdefull for dere, og slik vil jeg fortsette å gjøre.
27Da han ønsket å reise videre til Akaia, skrev brødrene brev og oppmuntret disiplene der til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.
10Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
22Da syntes apostlene og de eldste sammen med hele menigheten det var riktig å velge ut noen menn blant dem og sende dem sammen med Paulus og Barnabas til Antiokia. De valgte Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.
1På den tiden, da antallet disipler voks meget, oppsto det misnøye blant de gresktalende mot hebreerne, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
2Da kalte de tolv hele flokken av disipler sammen, og sa: «Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengepungen, hadde Jesus kanskje sagt: «Kjøp det vi trenger til festen,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
16For også da jeg var i Tessalonika, sendte dere både én og to ganger det jeg trengte.
34Dere vet selv at disse hendene har arbeidet for mine behov, og også for dem som var med meg.
35Jeg har vist dere alt at vi ved slikt arbeid skal støtte de svake, og huske ordene fra Herren Jesus, at han sa: 'Det er saligere å gi enn å få.'»
13Ved prøven på denne tjenesten priser de Gud for deres bekjennelse av lydighet mot Kristi evangelium, og for deres gavmilde gave til dem og til alle.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
7for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven, som vi forvalter til Herrens ære og for å bevise deres velvillighet.
20Slik unngår vi at noen bebreider oss i forbindelse med denne store gaven som forvaltes av oss.
16«Menn og brødre, dette skriftstedet måtte gå i oppfyllelse, som Den hellige ånd forutså ved Davids munn angående Judas, som viste vei for dem som grep Jesus.
13Da de kom dit, gikk de opp i salen hvor de holdt til. Det var Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, Simon seloten og Judas, Jakobs bror.
19De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.
20Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.
33Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
15Hvis en bror eller søster er naken og mangler det daglige brød,
2Da det så oppstod stor uenighet og diskusjon mellom dem og Paulus og Barnabas, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, med dette spørsmålet.