Apostlenes gjerninger 12:25

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, vendte de tilbake og tok med seg Johannes, som også ble kalt Markus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 12:12 : 12 Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.
  • Apg 4:36 : 36 Joses, en levitt fra Kypros som apostlene kalte Barnabas (det betyr «trøstens sønn»),
  • Apg 11:29-30 : 29 Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. 30 Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.
  • Apg 15:37 : 37 Barnabas ønsket å ta med Johannes med tilnavnet Markus.
  • 1 Pet 5:13 : 13 Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere, det samme gjør Markus, min sønn.
  • Apg 13:1-9 : 1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere, som Barnabas og Simeon, kalt Niger, Lucius fra Kyréne og Manaen som var vokst opp sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saul. 2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saul for meg til den gjerning jeg har kalt dem til.» 3 Og da de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted. 4 Så dro de altså ut, utsendt av Den Hellige Ånd, og reiste ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros. 5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper. 6 Etter at de hadde reist gjennom hele øyen og kommet til Pafos, traff de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus. 7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord. 8 Men trollmannen Elymas—for så tolkes navnet hans—stod imot dem, og prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham, 10 og sa: «Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet, vil du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden. 12 Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære. 13 Og Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og vendte tilbake til Jerusalem. 14 Men de dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, der de gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte seg ned. 15 Og etter opplesning av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem, og sa: «Brødre, dersom dere har noe trøstens ord til folket, så tal nå!» 16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg: 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen. 19 Og etter at han hadde utryddet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte han landet blant dem ved lodd. 20 Etter dette gav han dem dommere i omtrent fire hundre og femti år, fram til profeten Samuel. 21 Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år. 22 Da han hadde avsatt ham, innsatte han for dem David til konge. Ham gav han også det vitnesbyrd: «Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, som skal utføre hele min vilje.» 23 Av denne manns æt har Gud ifølge sitt løfte oppreist en frelser for Israel, Jesus. 24 Forut for hans komme hadde Johannes allerede forkynt omvendelsesdåp for hele Israels folk. 25 Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.» 26 Brødre, etterkommere av Abrahams slekt, og dere som frykter Gud, det er dere budskapet om denne frelsen er sendt til. 27 For de som bor i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke igjen. De forstod heller ikke profetenes røster som leses hver sabbat, men oppfylte dem likevel da de dømte ham. 28 Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å la ham bli drept. 29 Og da de hadde fullført alt det som var skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 I flere dager viste han seg for dem som hadde fulgt med ham fra Galilea opp til Jerusalem, og de er nå hans vitner for folket. 32 Vi forkynner dere det gode budskapet om løftet som ble gitt til fedrene, 33 som Gud har oppfylt for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus, slik det er skrevet i den andre salmen: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» 34 Og om at han oppreiste ham fra de døde og ikke mer skulle gå til grunne, har han sagt: «Jeg vil gi dere Davids pålitelige nåde.» 35 Derfor sier han også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.» 36 For da David hadde tjent sin samtid etter Guds vilje, sovnet han inn, ble samlet til sine fedre og så forråtnelse. 37 Men han som Gud har oppreist, så ikke forråtnelse. 38 Derfor skal dere vite, brødre, at gjennom denne mannen forkynnes tilgivelse for synder til dere. 39 Og ved ham blir alle som tror rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven. 40 Vokt dere derfor, så ikke det som er sagt i profetene skal komme over dere: 41 'Se, dere foraktere, vær forundret og gå til grunne, for jeg utfører en gjerning i deres dager, en gjerning dere ikke vil tro, selv om noen forteller dere om den.' 42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat. 43 Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde. 44 Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Men da jødene så folkemengden, ble de fylt av misunnelse og talte imot det som ble sagt av Paulus, både motsa og spottet ham. 46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere, men siden dere avviser det og bedømmer dere selv uverdige til evig liv, se, vi vender oss til hedningene. 47 For slik har Herren befalt oss: 'Jeg har satt deg til å være et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende.' 48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro. 49 Herrens ord ble spredt over hele området. 50 Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område. 51 Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium. 52 Og disiplene ble fylt med glede og med Den Hellige Ånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    35Og Paulus og Barnabas ble værende i Antiokia, hvor de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.

    36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i alle byene der vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

    37Barnabas ønsket å ta med Johannes med tilnavnet Markus.

    38Men Paulus syntes ikke det var riktig å ta ham med, siden han hadde forlatt dem tidligere i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet.

    39Det ble en så skarp uenighet mellom dem at de skilte lag; Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros.

    40Paulus valgte Silas og dro av sted, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

  • 13Og Paulus og følget hans seilte ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Der forlot Johannes dem og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 24Men Herrens ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre.

  • 11Bare Lukas er hos meg. Ta med deg Markus og kom, for han er nyttig for meg i tjenesten.

  • 25Så reiste Barnabas av sted til Tarsus for å lete etter Saulus.

  • 74%

    1I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere, som Barnabas og Simeon, kalt Niger, Lucius fra Kyréne og Manaen som var vokst opp sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saul.

    2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saul for meg til den gjerning jeg har kalt dem til.»

    3Og da de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem, sendte de dem av sted.

    4Så dro de altså ut, utsendt av Den Hellige Ånd, og reiste ned til Selevkia, og derfra seilte de til Kypros.

    5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes med seg som hjelper.

  • 12Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.

  • 30Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.

  • 73%

    20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen; og dagen etter dro han av gårde sammen med Barnabas til Derbe.

    21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

  • 72%

    22Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.

    23Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.

  • 72%

    25Og da de hadde forkynt Ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

    26Derifra seilte de til Antiokia, hvor de hadde vært betrodd til Guds nåde for det verkets skyld som de nå hadde fullført.

    27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28Der ble de så en lang tid sammen med disiplene.

  • 25Etter at de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem og forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.

  • 10Aristarkus, min medfange, hilser dere, og Markus, søskenbarnet til Barnabas, som dere har fått instruksjoner om; dersom han kommer til dere, skal dere ta imot ham.

  • 6Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 30Da brødrene fikk vite dette, tok de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.

  • 7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.

  • 15Etter disse dagene gjorde vi oss klare og dro opp til Jerusalem.

  • 69%

    3Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.

    4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 10Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt de hadde gjort. Da tok han dem med seg og trakk seg tilbake avsides til et øde sted som hørte til byen Betsaida.

  • 25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige der.

  • 25Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,

  • 13Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere, det samme gjør Markus, min sønn.

  • 12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger en sabbatsreise fra Jerusalem.

  • 7for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.

  • 67%

    27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.

    28Og han gikk fritt inn og ut sammen med dem i Jerusalem.

  • 14Da apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

  • 28Når jeg har fullført dette og på en trygg måte har overlevert denne frukten til dem, vil jeg dra innom dere på vei til Spania.

  • 19Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 22Da syntes apostlene og de eldste sammen med hele menigheten det var riktig å velge ut noen menn blant dem og sende dem sammen med Paulus og Barnabas til Antiokia. De valgte Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.

  • 22Da han var kommet til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og deretter reiste han ned til Antiokia.

  • 30Da de var sendt av sted, kom de til Antiokia, samlet forsamlingen og overleverte brevet.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.