Apostlenes gjerninger 22:28
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
Kommandanten sa: Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født som borger.
Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»
Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.
Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.
Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.
Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.
The commander responded, 'I acquired this citizenship for a large sum of money.' But Paul said, 'I was born a citizen.'
Høvedsmannen svarte: ‘Jeg fikk dette borgerretten for en stor sum penger.’ Paulus sa: ‘Men jeg er født borger.’
Og den øverste Høvedsmand svarede: Jeg haver kjøbt denne Borgerret for en stor Sum. Men Paulus svarede: Men jeg er endog født til den.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Og kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum penger. Men Paulus sa: Jeg er født som fri borger.
And the chief captain answered, With a great sum I obtained this freedom. And Paul said, But I was born free.
Kommandanten svarte: "Jeg kjøpte min borgerskap for en stor sum." Paulus sa: "Men jeg er født romer."
Høvedsmannen sa: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født med dette.
Og kommandanten svarte: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Og Paulus sa: Men jeg er født romersk borger.
Kommandanten sa: Jeg kjøpte romersk borgerskap for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
And{G5037} the chief captain{G5506} answered,{G611} With a great{G4183} sum{G2774} obtained{G2932} I{G1473} this{G3778} citizenship.{G4174} And{G1161} Paul{G3972} said,{G5346} But{G1161} I{G1473} am{G1080} [a]{G2532} [Roman] born.{G1080}
And{G5037} the chief captain{G5506} answered{G611}{(G5662)}, With a great{G4183} sum{G2774} obtained{G2932}{(G5662)} I{G1473} this{G5026} freedom{G4174}. And{G1161} Paul{G3972} said{G5346}{(G5713)}, But{G1161} I{G1473}{G2532} was free born{G1080}{(G5769)}.
And the captayne answered: with a greate some obtayned I this fredome. And Paul sayde: I was fre borne.
And the vpper captayne answered: With a greate summe optayned I this fredome.But Paul sayde: As for me, I am a Romayne borne.
And the chiefe captaine answered, With a great summe obtained I this freedome. Then Paul sayd, But I was so borne.
And the chiefe captaine aunswered: With a great summe obteyned I this freedome. And Paul saide: I was free borne.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was [free] born.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
and the chief captain answered, `I, with a great sum, did obtain this citizenship;' but Paul said, `But I have been even born `so'.'
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am `a Roman' born.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am [a Roman] born.
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
The commanding officer answered,“I acquired this citizenship with a large sum of money.”“But I was even born a citizen,” Paul replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25 Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27 Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
32 Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
39 Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
16 Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18 Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
37 Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
10 Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
17 Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18 Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
1 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
2 «Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28 Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
29 Paulus svarte: «Jeg ville ønske til Gud at ikke bare du, men alle som hører på meg i dag, måtte bli slik som jeg er, ikke bare nesten, men helt og fullt—bortsett fra disse lenkene.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31 Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
32 Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
10 Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
11 For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16 Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17 Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
1 Stå derfor fast i den friheten som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen binde under trelldommens åk.
10 Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38 Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
6 Men da Paulus forstod at den ene delen av rådet var saddukeere, og den andre delen fariseere, ropte han ut i rådet: «Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. For håpet om oppstandelse fra de døde står jeg anklaget.»
19 For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles tjener, for at jeg kan vinne flest mulig.
20 Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg; men hvis du kan bli fri, så benytt deg heller av det.
22 For den som ble kalt i Herren som slave, er Herrens frigjorte; på samme måte er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
33 De svarte ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?»