Apostlenes gjerninger 23:3
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal slås i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?"
Da sa Paul til ham: "Gud skal slå deg, du hvite vegg! Du sitter her og dømmer meg etter loven, men befaler meg å bli slått når du selv bryter loven?"
Da sa Paulus til ham, Gud skal slå deg, du hvitkalkede mur: for sitter du der for å dømme meg etter loven, og befaler meg å bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter der og dømmer meg etter loven, men samtidig bryter du loven når du befaler at jeg skal slås.
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, og befaler å slå meg mot loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud vil slå deg, du hvitkalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, mens du bryter loven ved å befale at jeg skal slås?»
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvite vegg! For du har bestemt deg for å dømme meg etter loven og befaler at jeg skal straffes i strid med den?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, og så befaler du at jeg skal slås, imot loven?»
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalket vegg! Du sitter der for å dømme meg etter loven, men bryter selv loven ved å la slå meg?»
Then Paul said to him, 'God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, yet in violation of the law you order me to be struck?'
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du her for å dømme meg etter loven, men bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Da sagde Paulus til ham: Gud skal slaae dig, du kalkede Væg! baade sidder du og dømmer mig efter Loven, og tillige overtræder du Loven, idet du befaler, at jeg skal slaaes.
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg. Du sitter for å dømme meg etter loven, men befaler meg å bli slått i strid med loven?
Then Paul said to him, God shall strike you, you whitewashed wall! For do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?
Da sa Paulus til ham: "Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått mot loven?"
Da sa Paulus til ham: 'Gud skal slå deg, du kalkede vegg, for du sitter der for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått!'
Paulus svarte da: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og befaler at jeg skal bli slått i strid med loven?
Så sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalket vegg. Sitter du her for å dømme meg etter loven, og befaler du at jeg skal bli slått mot loven?
Then sayde Paul to him: God smyte the thou payntyd wall. Sittest thou and iudgest me after the lawe: and commaundest me to be smytten contrary to the lawe?
Then sayde Paul vnto him: God shal smyte the thou paynted wall. Syttest thou and iudgest me after the lawe, and commaundest me to be smytten cotrary to ye lawe?
Then sayd Paul to him, God will smite thee, thou whited wall: for thou sittest to iudge me according to the Lawe, and transgressing the Lawe, commaundest thou me to be smitten?
Then sayde Paul vnto him: God shall smite thee thou paynted wall: For, sittest thou & iudgest me after the lawe, & comaundest me to be smitten contrary to the lawe?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, [thou] whited wall: for sittest thou to judge me after the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
then Paul said unto him, `God is about to smite thee, thou whitewashed wall, and thou -- thou dost sit judging me according to the law, and, violating law, dost order me to be smitten!'
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then said Paul unto him, God shall smite thee, thou whited wall: and sittest thou to judge me according to the law, and commandest me to be smitten contrary to the law?
Then Paul said to him, God will give blows to you, you whitewashed wall: are you here to be my judge by law, and by your orders am I given blows against the law?
Then Paul said to him, "God will strike you, you whitewashed wall! Do you sit to judge me according to the law, and command me to be struck contrary to the law?"
Then Paul said to him,“God is going to strike you, you whitewashed wall! Do you sit there judging me according to the law, and in violation of the law you order me to be struck?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
2Da ga øverstepresten Ananias befaling til dem som stod nær Paulus å slå ham på munnen.
4De som stod der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»
5Da svarte Paulus: «Jeg visste ikke, brødre, at han var øverstepresten; for det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt mot ditt folks leder.'»
22Da han hadde sagt dette, gav en av vaktene som stod ved siden av Jesus, ham et slag med håndflaten og sa: «Er det slik du svarer ypperstepresten?»
23Jesus svarte ham: «Har jeg sagt noe galt, så vis hva galt jeg har sagt. Men hvis jeg talte rett, hvorfor slår du meg da?»
8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
9Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
13De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»
9Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
19som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
21Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
22De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet; derfor grep vi ham, og ville ha dømt ham etter vår egen lov.
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
19Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Avgjør selv om det er rett overfor Gud å høre mer på dere enn på Gud.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
15Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
37Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
9Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham,
10og sa: «Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet, vil du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?
11Og se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, uten å se solen for en tid.» Straks falt det over ham skodde og mørke, og han gikk omkring og søkte etter noen som kunne lede ham ved hånden.
27Men han som gjorde urett mot sin neste, støtet ham fra seg og sa: «Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss?
13De satte fram falske vitner, som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige stedet og mot loven.
14Han sa: 'Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, se Den Rettferdige og høre ord fra hans munn.'
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, mot loven og mot dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
62Da reiste ypperstepresten seg og sa: Har du ingenting å si til dette som vitner mot deg?