Apostlenes gjerninger 22:19
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg var fengslet og slo ned på dem som trodde på deg i synagogene.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og pisket dem i synagogene som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo de som trodde på deg i synagogene.
Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;
Jeg svarte: Herre, de vet at jeg la dem i fengsel og slo dem i hver synagoge, de som trodde på deg.
Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
But I said, 'Lord, they themselves know that I used to imprison and beat those who believed in You in the synagogues.
Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
Og jeg sagde: Herre, de vide selv, at jeg satte i Fængsel og hudflettede i Synagogerne dem, som troede paa dig;
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
Jeg sa: 'Herre, de vet selv at jeg har fengslet og slått dem i hver synagoge som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg;
Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
Og jeg sa: Herre, de vet jo at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i synagogene.
And I{G2504} said,{G2036} Lord,{G2962} they{G846} themselves know{G1987} that{G3754} I{G1473} {G2252} imprisoned{G5439} and{G2532} beat{G1194} in every{G2596} synagogue{G4864} them that{G3588} believed{G4100} on{G1909} thee:{G4571}
And I{G2504} said{G2036}{(G5627)}, Lord{G2962}, they{G846} know{G1987}{(G5736)} that{G3754} I{G1473} imprisoned{G2252}{(G5713)}{G5439}{(G5723)} and{G2532} beat{G1194}{(G5723)} in every{G2596} synagogue{G4864} them that believed{G4100}{(G5723)} on{G1909} thee{G4571}:
And I sayde: Lorde they knowe that I presoned and bet in every synagoge them that beleved on the.
And I sayde: LORDE, they the selues knowe that I put in preson and bett in euery synagoge them that beleued on the.
Then I sayd, Lord, they know that I prisoned, and beat in euery Synagogue them that beleeued in thee.
And I sayde: Lord, they knowe that I prisoned and beat in euery synagogue them that beleued on thee.
And I said, Lord, they know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
and I said, Lord, they -- they know that I was imprisoning and was scourging in every synagogue those believing on thee;
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue them that believed on thee:
And I said, Lord, they themselves have knowledge that I went through the Synagogues putting in prison and whipping all those who had faith in you:
I said, 'Lord, they themselves know that I imprisoned and beat in every synagogue those who believed in you.
I replied,‘Lord, they themselves know that I imprisoned and beat those in the various synagogues who believed in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
9 Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
11 Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12 Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13 Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15 Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
2 Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
3 Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
4 Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5 Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6 Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
9 De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
10 Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11 Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
17 Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
21 Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
13 Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
14 Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
4 Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
5 De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
13 Heller ikke kan de bevise de tingene de nå anklager meg for.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Ifølge den veien som de kaller en sekt, tjener jeg på denne måten mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og hos profetene.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
22 Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23 De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
1 Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
22 Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
19 idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
22 Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
23 annet enn at Den Hellige Ånd i by etter by vitner og sier at lenker og trengsler venter meg.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
22 Men vi ønsker å høre dine tanker; for vi vet at denne sekten overalt møter motstand.»
9 For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11 forfølgelser og lidelser som møtte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – slike forfølgelser som jeg utholdt! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
5 Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.