Apostlenes gjerninger 9:1
Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Saulus, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten.
Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Saul, som fortsatt pustet trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til øverstepresten
Og Saul, mens han fortsatt pustet ut trusler og drap mot Herrens disipler, gikk til overpresten,
Saul, som fortsatt var fylt av trusler om vold mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Og Saul, som fortsatt var full av trusler og drap mot disiplene til Herren, gikk til øverstepresten for å få fullmakter,
Saulus pustet fortsatt trusler og drap mot Herrens disipler og gikk til øverstepresten.
Saulus pustet fremdeles med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten,
Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten
Saul, som fortsatt truet med drap mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saul, som fortsatt utstøttet trusler og slakt mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
But Saul, still breathing out threats and murder against the disciples of the Lord, approached the high priest.
Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
Men Saulus fnysede endnu med Trudsel og Mord mod Herrens Disciple, og gik til den Ypperstepræst
And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
Saul, som fortsatt truet og ønsket å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
And Saul, still breathing out threats and murder against the disciples of the Lord, went to the high priest,
Men Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
Men Saul, som fortsatt var fylt av et brennende ønske om å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten,
And Saul yet brethynge oute threatnynges and slaughter agaynst ye disciples of the LORde went vnto ye hye preste
Saul was yet breathinge out threatnynges and slaughter agaynst the disciples of the LORDE. And wente vnto ye hye preste,
And Saul yet breathing out threatnings and slaughter against the disciples of ye Lord, went vnto the hie Priest,
And Saul yet breathyng out threatnings and slaughter agaynst the disciples of ye Lord, went vnto ye hie priest,
¶ And Saul, yet breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, still breathing threats and slaughter against the disciples of the Lord, went to the high priest,
And Saul, yet breathing of threatening and slaughter to the disciples of the Lord, having gone to the chief priest,
But Saul, yet breathing threatening and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, yet breathing threatening and slaughter against the disciples of the Lord, went unto the high priest,
But Saul, still burning with desire to put to death the disciples of the Lord, went to the high priest,
But Saul, still breathing threats and slaughter against the disciples of the Lord, went to the high priest,
The Conversion of Saul Meanwhile Saul, still breathing out threats to murder the Lord’s disciples, went to the high priest
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
6Han skalv og ble forferdet og sa: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå inn i byen, så vil det bli sagt deg hva du må gjøre.»
7Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og da han åpnet øynene, kunne han ikke se noen. De ledet ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
10I Damaskus var det en disippel som hette Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias.» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Og Herren sa til ham: «Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus, for se, han ber.
12Og han har sett i et syn en mann som heter Ananias, som kommer inn og legger hendene på ham, for at han skal få synet igjen.»
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå av sted! For han er et redskap jeg har utvalgt; han skal bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
9Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
11Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
20Og straks forkynte han Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
22Men Saulus fikk stadig større kraft og gjorde jødene som bodde i Damaskus til skamme ved å bevise at Jesus er Messias.
23Da det hadde gått mange dager, la jødene råd opp om å drepe ham.
24Men deres plan ble kjent for Saulus. De holdt vakt ved portene natt og dag for å drepe ham.
1Og Saulus samtykket i hans død. På den tiden oppsto det en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
3Men Saulus herjet menigheten voldsomt, gikk inn i hus etter hus, dro ut både menn og kvinner, og satte dem i fengsel.
4Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
5Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
26Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
13Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
9Da så Saul, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, skarpt på ham,
19Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
29Han talte dristig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.
30Da brødrene fikk vite dette, tok de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.
17Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset, og han la hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom hit, har sendt meg for at du skal få synet ditt igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
10Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
23De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
6når det angår nidkjærhet, en som forfulgte menigheten; når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig.
21Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
58Og de drev ham ut av byen og steinet ham, og vitnene la sine klær ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
17Da reiste ypperstepresten seg sammen med alle som var med ham (nemlig Saddukeernes sekt), fylt av sjalusi,
1Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.