Apostlenes gjerninger 22:4
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsel.
Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt både menn og kvinner og overleverte dem til fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, og jeg bandt og overgav både menn og kvinner til fengsel.
Og jeg forfulgte denne veien helt til døden, bandt og sendte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne lære til døden, satte menn og kvinner i lenker og overleverte dem til fengsler,
Og jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og overgav til fengsler både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne veien helt til døden, mens jeg bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dette veien til døden, og fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte dem med dødelig hensikt, ved å binde dem og overlevere både menn og kvinner til fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien helt til døden, bandt og satte både menn og kvinner i fengsel.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
I persecuted this Way to the point of death, arresting both men and women and throwing them into prison.
Jeg forfulgte denne Veien like til døden, idet jeg fanget og overga både menn og kvinner til fengsler.
og forfulgte denne Lære indtil Døden, bandt og overantvordede i Fængsler baade Mænd og Qvinder,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne veien til døden, fanget og kastet både menn og kvinner i fengsel.
And I persecuted this way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne vei til døden, bandt og ga dem til fengsel, både menn og kvinner,
Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
Jeg forfulgte denne Veien, til og med til døden, og fengslet både menn og kvinner.
and{G3739} I persecuted{G1377} this{G3778} Way{G3598} unto{G891} the death,{G2288} binding{G1195} and{G2532} delivering{G3860} into{G1519} prisons{G5438} both{G5037} men{G435} and{G2532} women.{G1135}
And I{G3739} persecuted{G1377}{(G5656)} this{G5026} way{G3598} unto{G891} the death{G2288}, binding{G1195}{(G5723)} and{G2532} delivering{G3860}{(G5723)} into{G1519} prisons{G5438} both{G5037} men{G435} and{G2532} women{G1135}.
and I persecuted this waye vnto the deeth byndynge and delyveringe into preson bothe men and wemen
and I persecuted this waye vnto the death. I bounde them and delyuered them vnto preson, both men and wemen,
And I persecuted this way vnto the death, binding and deliuering into prison both men and women.
And I persecuted this way vnto the death, byndyng & delyueryng into prison both men and women,
And I persecuted this way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
`And this way I persecuted unto death, binding and delivering up to prisons both men and women,
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
and I persecuted this Way unto the death, binding and delivering into prisons both men and women.
And I made attacks on this Way, even to death, taking men and women and putting them in prison.
I persecuted this Way to the death, binding and delivering into prisons both men and women.
I persecuted this Way even to the point of death, tying up both men and women and putting them in prison,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Dette kan både ypperstepresten og hele eldsteskapet bevitne. Fra dem mottok jeg også brev til brødrene, og dro til Damaskus for å føre dem som var der, bundet til Jerusalem for at de kunne straffes.
6 Men det skjedde, da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus omkring middagstid, lyste plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7 Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa til meg: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
8 Og jeg svarte: 'Hvem er du, Herre?' Og han sa til meg: 'Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.'
9 De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
10 Da sa jeg: 'Hva skal jeg gjøre, Herre?' Og Herren sa til meg: 'Reis deg og gå inn i Damaskus. Der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.'
11 Og da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra dette lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom slik inn i Damaskus.
9 Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
10 Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
11 Ofte straffet jeg dem i alle synagoger, forsøkte å tvinge dem til å spotte, og i min sterke raseri forfulgte jeg dem også til fremmede byer.
12 Midt under dette var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.
13 Ved middagstid, konge, så jeg underveis et lys fra himmelen, sterkere enn solens glans, som skinte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst tale til meg på hebraisk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.'
15 Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
1 Men Saulus raste stadig med trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som hørte til denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3 Da han reiste og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 Og han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe imot brodden.»
19 Da sa jeg: 'Herre, de vet jo at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
20 Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
21 Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
22 De hørte på ham til dette ordet; da hevet de røstene sine og ropte: 'Rydd denne mannen bort fra jorden, for det passer seg ikke at han får leve!'
3 Jeg er en jødisk mann, født i Tarsus i Kilikia, men oppdratt her i denne byen ved Gamaliels føtter. Jeg ble opplært etter fedrenes lovs fulle strenghet, og var nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
13 Dere har jo hørt om mitt tidligere liv i jødedommen, hvordan jeg i stor grad forfulgte Guds menighet og ødela den.
14 Og jeg avanserte i jødedommen mer enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk, idet jeg var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21 Av disse grunnene grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
22 Men ved Guds hjelp har jeg stått fast til denne dag, og vitner både for små og store uten å si noe annet enn det profetene og Moses sa skulle finne sted:
3 Men Saulus herjet menigheten voldsomt, gikk inn i hus etter hus, dro ut både menn og kvinner, og satte dem i fengsel.
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Ifølge den veien som de kaller en sekt, tjener jeg på denne måten mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og hos profetene.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
6 når det angår nidkjærhet, en som forfulgte menigheten; når det gjelder rettferdighet som er etter loven, ulastelig.
22 Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23 De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
4 Mitt liv helt fra ungdommen av, slik det levdes i begynnelsen blant mitt eget folk i Jerusalem, er velkjent for alle jødene.
5 De har kjent meg fra først av, dersom de vil vitne om det, og vet at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.
32 I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
1 Og Saulus samtykket i hans død. På den tiden oppsto det en voldsom forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
9 For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
17 Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, som jeg nå sender deg til.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
22 Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,
19 idet jeg har tjent Herren med all ydmykhet, under mange tårer, og prøvelser som har rammet meg ved jødenes onde planer.
11 forfølgelser og lidelser som møtte meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra – slike forfølgelser som jeg utholdt! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
17 Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
23 Da det hadde gått mange dager, la jødene råd opp om å drepe ham.
13 Jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann; men jeg fikk barmhjertighet, fordi jeg handlet uvitenhet i min vantro.
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»