Apostlenes gjerninger 23:34
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han leste det og spurte fra hvilken provins han var. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han om hvilken provins han kom fra; og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han forstod at han var fra Kilikia;
Etter å ha lest brevet spurte landshøvdingen hvilken provins han kom fra og forsto at han var fra Kilikia.
Landshøvdingen leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra, og da han forsto at det var Cilicia,
Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var. Og da han forsto at han var fra Cilicia,
Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
After reading the letter, the governor asked which province Paul was from. Learning that he was from Cilicia,
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Men der Landshøvdingen havde læst Brevet og spurgt, fra hvad Land han var, og havde erfaret, at han var fra Cilicia, sagde han:
And when the governor had read the letter, he asked of what province he was. And when he understood that he was of Cilicia;
Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
When the governor had read the letter, he asked from what province he was. And when he understood that he was from Cilicia,
Da guvernøren hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia, sa han:
Guvernøren leste det og spurte hvilken provins han var fra, og forsto at han kom fra Kilikia.
Da han hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Etter å ha lest brevet, spurte han hvilket område han kom fra, og da han fikk vite at han var fra Kilikia,
And{G2532} when{G1161} he{G2232} had read{G314} it, he asked{G1905} of{G1537} what{G4169} province{G1885} he was;{G2076} and{G2532} when he understood{G4441} that{G3754} he was of{G575} Cilicia,{G2791}
And{G1161} when the governor{G2232} had read{G314}{(G5631)} the letter,{G2532} he asked{G1905}{(G5660)} of{G1537} what{G4169} province{G1885} he was{G2076}{(G5748)}. And{G2532} when he understood{G4441}{(G5637)} that{G3754} he was of{G575} Cilicia{G2791};
When the debite had redde the letter he axed of what countre he was and when he vnderstode that he was of Cicill
Whan the Debyte had red the letter, he axed off what countre he was. And wha he vnderstode that he was of Celicia,
So when the Gouernour had read it, hee asked of what prouince he was: and when he vnderstoode that he was of Cilicia,
And when the deputie had read the letter he asked of what coutrey he was. And when he vnderstoode that he was of Celicia,
And when the governor had read [the letter], he asked of what province he was. And when he understood that [he was] of Cilicia;
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
And the governor having read `it', and inquired of what province he is, and understood that `he is' from Cilicia;
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And when he had read it, he asked of what province he was; and when he understood that he was of Cilicia,
And after reading it, he said, What part of the country do you come from? And, hearing that he was from Cilicia,
When the governor had read it, he asked what province he was from. When he understood that he was from Cilicia, he said,
When the governor had read the letter, he asked what province he was from. When he learned that he was from Cilicia,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
35 «Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus.
24 Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25 Og han skrev et brev som lød slik:
26 «Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28 Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
6 Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galileer.
7 Og så snart han fikk vite at han tilhørte Herodes' myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som selv også var i Jerusalem på den tiden.
24 kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16 Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17 Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
10 Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27 Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
17 Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18 Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
2 Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen,
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
22 Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
7 Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte til seg Barnabas og Saul, fordi han ønsket å høre Guds ord.
20 Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
39 Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8 og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
25 Men fordi jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og fordi han selv har anket til Augustus, besluttet jeg å sende ham.
26 Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
23 Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
33 Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34 Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
37 Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
3 Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.
5 Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.
23 Landshøvdingen sa: «Men hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere og sa: «Korsfest ham!»
12 Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
23 De sendte med dem dette brevet: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
4 Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.