Apostlenes Gjerninger 24:22
Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han kjente Veien nokså godt og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Da Feliks hørte dette, utsatte han saken; han hadde nemlig mer nøyaktig kjennskap til Veien. Han sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.
Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."
Da Felix hørte dette, utsatte han saken, for han kjente bedre til denne saken og sa: "Når kommandant Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre alt dette."
Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."
Men da Felix hørte dette, utsatte han saken, enda han visste nokså godt hva denne lære gikk ut på, og sa: «Når Lysias, den øverste høvedsmannen, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
Da Felix hørte dette, og han hadde mer inngående kjennskap til denne veien, utsatte han saken og sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres mer fullstendig.»
Da Felix hørte dette og, med bedre kjennskap til denne retning, utsett saken, sa han: 'Når hovedkapteinen Lysias kommer ned, vil jeg få full klarhet i deres sak.'
Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
Men da Feliks hadde hørt dette, utsatte han dem, vel vitende om veien og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg bestemme om din sak.
Then Felix, who was well informed about the Way, adjourned the proceedings and said, 'When Lysias the commander comes down, I will decide your case.'
Men da Feliks hørte dette, utsatte han saken og sa: «Når Lysias, øverste kaptein, kommer ned, vil jeg avgjøre din sak.»
Men der Felix hørte dette, udsatte han Sagen, skjøndt han nøie nok kjendte den Lære, og sagde: Naar Lysias, den øverste Høvedsmand, kommer ned, vil jeg paakjende eders Sag.
And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of that way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
Felix, som hadde mer nøyaktig kjennskap til denne veien, utsatte saken og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer hit, vil jeg avgjøre saken deres.
And when Felix heard these things, having more accurate knowledge of that Way, he postponed them, and said, When Lysias the chief captain comes down, I will decide your case.
Men Felix, som hadde en mer nøyaktig kunnskap om veien, utsatte saken og sa: «Når kommandant Lysias kommer ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
Da han hadde hørt dette, utsatte Felix dem da han hadde bedre kjennskap til læren og sa: 'Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg få full klarhet i saken.'
Men Felix, som hadde nøyaktigere kunnskap om Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, øverstkommanderende, kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.
Men Felix, som hadde mer inngående kjennskap til Veien, utsatte dem og sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg gi oppmerksomhet til saken deres.
But{G1161} Felix,{G5344} {G191} {G5023} having{G1492} more exact{G199} knowledge{G1492} concerning{G4012} the Way,{G3598} deferred{G306} them,{G846} saying,{G2036} When{G3752} Lysias{G3079} the chief captain{G5506} shall come down,{G2597} I will determine{G1231} your{G5209} matter.{G2596}
And{G1161} when Felix{G5344} heard{G191}{(G5660)} these things{G5023}, having more perfect{G197} knowledge{G1492}{(G5761)} of{G4012} that way{G3598}, he deferred{G306}{(G5639)} them{G846}, and said{G2036}{(G5631)}, When{G3752} Lysias{G3079} the chief captain{G5506} shall come down{G2597}{(G5632)}, I will know the uttermost{G1231}{(G5695)} of your{G5209} matter{G2596}.
When Felix hearde these thinges he deferde them for he knewe very well of yt waye and sayde: when Lisias the captayne is come I will know the vtmost of youre matters.
Whan Felix herde this, he dyfferred the (for he knewe very well of that waye) and sayde: Whan Lysias the vpper captayne commeth downe, I wyl knowe ye vttemost of youre matter
Nowe when Felix heard these things, he deferred them, and said, When I shall more perfectly know the things which concerne this way, by the comming of Lysias the chiefe Captaine, I will decise your matter.
And when Felix hearde these thynges, he deferred them, for he knewe very well of that way, and sayde: When Lysias the captayne is come downe, I will knowe the utmost of your matter.
¶ And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of [that] way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, "When Lysias, the commanding officer, comes down, I will decide your case."
And having heard these things, Felix delayed them -- having known more exactly of the things concerning the way -- saying, `When Lysias the chief captain may come down, I will know fully the things concerning you;'
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, When Lysias the chief captain shall come down, I will determine your matter.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, When Lysias the chief captain shall come down, I will determine your matter.
But Felix, who had a more detailed knowledge of the Way, put them off, saying, When Lysias, the chief captain, comes down, I will give attention to your business.
But Felix, having more exact knowledge concerning the Way, deferred them, saying, "When Lysias, the commanding officer, comes down, I will decide your case."
Then Felix, who understood the facts concerning the Way more accurately, adjourned their hearing, saying,“When Lysias the commanding officer comes down, I will decide your case.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
24 Noen dager senere kom Felix sammen med sin kone Drusilla, som var jødisk. Han sendte bud på Paulus, og hørte ham tale om troen på Kristus.
25 Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
26 Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor kalte han stadig på ham og samtalte med ham.
27 Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8 og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
14 Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16 Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17 Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
24 Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25 Og han skrev et brev som lød slik:
26 «Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28 Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
20 Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22 Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
23 Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
24 Og Festus sa: «Kong Agrippa og dere alle som er her med oss, dere ser denne mannen som alle jødene både i Jerusalem og her har anklaget for meg, mens de ropte at han ikke burde leve lenger.
25 Men fordi jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og fordi han selv har anket til Augustus, besluttet jeg å sende ham.
26 Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
10 Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
11 Du kan lett etterprøve at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
20 Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21 annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
34 Etter at landshøvdingen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins Paulus kom fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia, sa han:
35 «Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus.
2 Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen,
3 anerkjenner vi dette alltid og på alle steder, edle Felix, med største takknemlighet.
4 Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5 «La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
3 Spesielt fordi jeg vet at du er fortrolig med alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om at du tålmodig vil høre på meg.
24 kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
9 Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
10 Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
15 Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
12 Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
14 Men dette bekjenner jeg for deg: Ifølge den veien som de kaller en sekt, tjener jeg på denne måten mine fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og hos profetene.
26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
22 Men vi ønsker å høre dine tanker; for vi vet at denne sekten overalt møter motstand.»