Apostlenes Gjerninger 27:32

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 16:8 : 8 Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn handler klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.
  • Fil 3:7-9 : 7 Men det som var vinning for meg, har jeg for Kristi skyld regnet som tap. 8 Ja, sannelig regner jeg alt som tap på grunn av det store privilegium å kjenne Kristus Jesus min Herre. For hans skyld har jeg lidd tap av alle ting; ja, jeg anser det for avfall, så jeg kan vinne Kristus, 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som kommer ved Kristi tro, rettferdigheten fra Gud gjennom troen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:24-31
    8 vers
    85%

    24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.

    26 Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

    31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    80%

    37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42 Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.

    43 Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

    44 Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    78%

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8 Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

    11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

    13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

    14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

    15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

    22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

  • Apg 27:33
    72%

    33 Mens det nærmet seg dag, ba Paulus dem alle om å ta mat: «I dag er det den fjortende dagen dere har vært i uvisshet og uten mat, uten å ha fått i dere noe.

  • Apg 21:32
    71%

    32 Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • Apg 27:1
    70%

    1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.

  • Jona 1:12-13
    2 vers
    70%

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • Apg 23:10
    70%

    10 Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.

  • Apg 16:35
    69%

    35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»

  • Apg 27:4
    68%

    4 Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

  • Apg 28:16
    68%

    16 Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.

  • Matt 14:32
    68%

    32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    68%

    1 Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

    3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.

  • Apg 28:1
    67%

    1 Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.

  • 2 Kor 11:33
    67%

    33 Men gjennom en åpning i muren ble jeg firt ned i en kurv, og slik unnslapp jeg hendene hans.

  • Luk 5:7
    67%

    7 De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • Apg 22:29
    67%

    29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.