Apostlenes gjerninger 27:6
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant hundremannen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han tok oss om bord.
Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han satte oss ombord.
Og der fant høvedsmannen et skip fra Aleksandria som skulle seile til Italia; og han satte oss ombord i det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss ombord på det.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia, og han la oss ombord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
There the centurion found an Alexandrian ship sailing for Italy and put us on board.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
Og der fandt Høvedsmanden over Hundrede et Skib fra Alexandria, som seilede til Italien, og satte os paa det.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss om bord.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing to Italy; and he put us on it.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som var på vei til Italia, og han satte oss om bord.
Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss ombord i det.
Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
Der fant kapteinen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og vi ble plassert om bord.
And there ye vnder captayne founde a shippe of Alexander redy to sayle into Italy and put vs therin.
And there the vndercaptayne founde a shippe of Alexadria, ready to sayle in to Italy, and put vs therin.
And there the Centurion found a ship of Alexandria, sayling into Italie, and put vs therein.
And there the vnder captayne founde a shippe of Alexandria redy, that sayled into Italie, and he put vs therin.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing into Italy; and he put us therein.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
and there the centurion having found a ship of Alexandria, sailing to Italy, did put us into it,
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy; and he put us therein.
And there the captain came across a ship of Alexandria, sailing for Italy, and put us in it.
There the centurion found a ship of Alexandria sailing for Italy, and he put us on board.
There the centurion found a ship from Alexandria sailing for Italy, and he put us aboard it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
2Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
3Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.
4Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
5Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.
7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.
8Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»
11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
12Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
13Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.
15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
16Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.
18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
20Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.
1Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.
10De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder drog vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde tvillingbrødrene Castor og Pollux som skipsmerke.
12Vi kom i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.
26Men vi må strande på en eller annen øy.»
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.
28De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.
30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
31Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
32Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.
37I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord.
38Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.
40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
42Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.
43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.
44Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
6Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
13Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi utenfor Khíos; dagen etter krysset vi over til Samos, ble deretter værende i Trogylion, og dagen etter ankom vi Milet.
11Da dro vi fra Troas og seilte rett over til Samotrake, og neste dag til Neapolis;
1Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
6Vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds høytid, og kom til dem i Troas etter fem dager; og der ble vi i syv dager.