Daniel 2:34
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou wast looking till that a stone hath been cut out without hands, and it hath smitten the image on its feet, that `are' of iron and of clay, and it hath broken them small;
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen; vi skal forkynne dens tolkning for kongen.
37Du, konge, er en mektig konge; for himmelens Gud har gitt deg kongedømmet, makten, styrken og æren.
38Og over alt hvor mennesker bor, har han gitt deg dyrene på marken og fuglene under himmelen i din hånd, og han har gjort deg til hersker over dem alle. Du er dette hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet kongerike, mindre enn ditt, og enda et tredje kongerike av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Og det fjerde kongeriket skal være sterkt som jern, fordi jern bryter i stykker og overvinner alt; og som jern som knuser alt, skal det slå i stykker og knuse.
41Og slik du så føttene og tærne, delvis av pottemakerleire og delvis av jern, skal kongeriket være delt; men det skal i det ha noe av styrken til jernet, for slik du så, var jernet blandet med den myke leiren.
42Og som tærne var delvis av jern og delvis av leire, slik skal kongeriket delvis være sterkt og delvis svakt.
43Og som du så jernet blandet med den myke leiren, vil de blande seg med menneskers ætter, men de vil ikke holde sammen, slik jern ikke blander seg med leire.
44Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et kongerike som aldri skal bli ødelagt; og kongeriket skal ikke overgis til andre folk, men det skal knuse og gjøre ende på alle disse kongerikene, og det skal stå for alltid.
45Slik som du så at steinen ble hogget ut av fjellet uten hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull, har den store Gud meddelt kongen hva som skal skje i fremtiden; drømmen er sikker, og dens tolkning pålitelig.
31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, mektig og med en strålende glans, stod framfor deg, og dens utseende var fryktinngytende.
32Denne billedstøttens hode var av rent gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bronse,
33benene av jern, føttene delvis av jern og delvis av leire.
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til Den høyestes hellige; og tiden kom da de hellige eide riket.
23Slik sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og bryte den i stykker.
19Da ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktelig, hvis tenner var av jern, og klør av kobber, som fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene sine.
20Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
22Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
23Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
24Dette er tydningen, konge, og det er den høyestes bestemmelse som kommer over min herre kongen.
25Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. De skal la deg spise gress som oksene, og deg fukte med himmelens dugg. Og syv tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste styrer i menneskenes kongedømmer, og gir dem til hvem han vil.
26Og da de bød å la stammen med røttene bli igjen, betyr det at ditt kongedømme skal bli trygg til deg etter at du har erkjent at himmelene rår.
22Når det hornet er brukket, og fire står frem for det, er det fire kongeriker som vil oppstå fra dette folket, men ikke med hans makt.
23Og i den siste tiden av deres kongerike, når lovbryterne har nådd sin fylle, skal en mektig konge med hardt ansikt og forståelse av gåter stå frem.
20Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
7Etter dette så jeg i synene om natten, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store jerntenner. Det fortærte og knuste, og tråkket ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle dyrene som hadde vært før, og det hadde ti horn.
9Du skal knuse dem med en jernstav; du skal sønderslå dem som et leirkar.
24Så ble delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd fram og skrev midt imot lysestaken på veggens puss i kongens palass, og kongen så delen av hånden som skrev.
6Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på føttene som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
44Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret.
18Hver den som faller på denne steinen, skal knuses; men den som steinen faller på, ham skal den smuldre til støv.»
31Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
2Jern blir hentet ut av jorden, og kobber blir smeltet ut av steinen.
14Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
15La likevel stammen med dens røtter være igjen i jorden, men med jern og bronsebånd i den ømme markens gress. La det fuktes av himmelens dugg, og la dets andel være med dyrene i markens gress.
2Og Jesus sa til dem: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier jeg dere, her skal ikke bli igjen stein på stein som ikke skal bli brutt ned.»
10Det vokste slik at det nådde selv himmelens hær; det kastet noen av hæren og stjernene til jorden og tråkket på dem.
2Og Jesus svarte ham: «Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
14Og han skal knuse det som knusingen av pottemakerens kar som er knust i stykker; han skal ikke skåne: så det ikke finnes en skår i dets brist for å ta ild fra ildstedet, eller å ta vann fra cisternen.
11Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
4Men når han reiser seg, skal hans rike bli ødelagt og delt mot de fire vindene under himmelen; ikke til hans etterkommere, og ikke i henhold til det rike han hersket over: for hans rike skal tas vekk, til fordel for andre bortsett fra dem.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar. Nå, du Beltsasar, si tydningen, siden alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å gjøre det kjent for meg: Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og som har gjort kong Nebukadnesar kjent med det som skal skje i de siste dager. Din drøm, og synene for ditt hode på sengen, er disse.
26Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme for å fortære og ødelegge det til enden.