Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt inn på væren. Den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt av de to hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne befri væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den var full av harme mot den, og den slo væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne berge væren fra dens hånd.
Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at bukken nådde frem til væren, ble rasende på den, slo den og brakk begge hornene dens. Væren hadde ingen kraft til å stå imot bukken, så den kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Jeg så den nærme seg væren, og den var fylt av harme mot den. Den slo væren og brøt begge hornene av, og væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Den kastet væren ned på jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg så ham komme nær væren; han ble rasende, slo væren og brakk hans to horn; det var ingen styrke i væren til å stå imot ham, men han kastet ham ned på bakken og trampet på ham; og ingen kunne redde væren fra hans hånd.
Jeg så at den kom nær væren og angrep den voldsomt, knuste begge hornene. Væren hadde ingen kraft til å stå imot. Den ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde den.
Jeg så den nærme seg væren, og i sitt sinne stanget den mot væren. Den brakk begge hornene, og væren hadde ikke styrke til å stå imot den. Den kastet væren til jorden og tråkket på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så bukken komme nær inntil væren, fylt av raseri mot den. Den angrep væren, brakk dens to horn, og væren hadde ingen styrke til å stå imot den. Bukken kastet væren til bakken og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens hånd.
Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.
Jeg så den komme fornærmende nær væren, og den ble fylt av vrede mot den, slo væren og brøt begge dens horn av. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Bukken kastet den til jorden og trampet på den. Ingen kunne redde væren fra dens makt.
I saw it attack the ram furiously, striking it and breaking its two horns. The ram was powerless to stand against it; the goat knocked it to the ground and trampled on it, and no one could rescue the ram from its power.
Jeg så hvordan den nærmet seg væren, ble rasende på den, angrep den og brøt begge dens horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den ble kastet til jorden og trampet ned. Ingen kunne redde væren fra bukken.
Og jeg saae den, at den kom nær til Væderen og blev forbittret paa den, og slog Væderen og sønderbrød dens to Horn, og der var ingen Kraft i Væderen til at staae for dens Ansigt; og den kastede den paa Jorden og nedtraadte den, og der var Ingen, som kunde redde Væderen af dens Vold.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
Jeg så at han kom nær opptil væren, og ble fylt av vrede mot den, og slo væren slik at de to hornene ble knust, og væren hadde ingen kraft til å stå imot ham. Han kastet den til jorden og trampet på den; det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
And I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram from his hand.
Jeg så den nærme seg væren, fylt av raseri, og den slo væren og brøt dens to horn; væren hadde ingen kraft til å stå imot, så den kastet den til jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den nærme seg væren, og den ble fylt av raseri mot den. Den slo væren og brakk dens to horn. Væren hadde ingen kraft til å stå imot den; den kastet den til jorden og trampet på den, og det var ingen som kunne redde væren fra dens makt.
Jeg så den komme nær væren, og den var fylt av vrede mot den, slo væren og brøt dens to horn; og det var ingen kraft i væren til å stå imot den, men den kastet den ned på bakken og trampet på den; og ingen kunne redde væren fra dens hånd.
Og jeg så ham komme nært til væren, grepet av voldsom vrede mot ham, og han slo væren og brøt hans to horn; væren hadde ingen kraft til å motstå ham, men ble kastet til jorden og tråkket ned, og ingen kunne redde væren fra hans makt.
And I saw{H7200} him come{H5060} close unto{H681} the ram,{H352} and he was moved with anger{H4843} against him, and smote{H5221} the ram,{H352} and brake{H7665} his two{H8147} horns;{H7161} and there was no power{H3581} in the ram{H352} to stand{H5975} before{H6440} him; but he cast him down{H7993} to the ground,{H776} and trampled{H7429} upon him; and there was none that could deliver{H5337} the ram{H352} out of his hand.{H3027}
And I saw{H7200}{(H8804)} him come{H5060}{(H8688)} close unto{H681} the ram{H352}, and he was moved with choler{H4843}{(H8698)} against him, and smote{H5221}{(H8686)} the ram{H352}, and brake{H7665}{(H8762)} his two{H8147} horns{H7161}: and there was no power{H3581} in the ram{H352} to stand{H5975}{(H8800)} before{H6440} him, but he cast him down{H7993}{(H8686)} to the ground{H776}, and stamped{H7429}{(H8799)} upon him: and there was none that could deliver{H5337}{(H8688)} the ram{H352} out of his hand{H3027}.
I sawe him drawe nye vnto the ramme, beynge very fearce vpon him: yee he gaue him soch a stroke, that he brake his two hornes: Nether had the ramme so moch strength as to stonde before him: but he kest him downe, trodde him vnder his fete: and no man was able to delyuer the ramme out of his power.
And I saw him come vnto the ramme, and being moued against him, he smote the ramme, and brake his two hornes: and there was no power in the ramme to stand against him, but he cast him downe to the grounde, and stamped vpon him, and there was none that coulde deliuer the ramme out of his power.
And I sawe him drawe nye vnto the ramme, being very fierce vpon him, yea he smote the ramme and brake his two hornes, neither had the ramme so much strength as to stande before him: but he cast him downe to the grounde, trode him vnder his feete, & there was none able to deliuer the ramme out of his power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with choler against him, and smote the ram, and brake his two horns: and there was no power in the ram to stand before him, but he cast him down to the ground, and stamped upon him: and there was none that could deliver the ram out of his hand.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
And I have seen it coming near the ram, and it becometh embittered at it, and smiteth the ram, and breaketh its two horns, and there hath been no power in the ram to stand before it, and it casteth it to the earth, and trampleth it down, and there hath been no deliverer to the ram out of its power.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come close unto the ram, and he was moved with anger against him, and smote the ram, and brake his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled upon him; and there was none that could deliver the ram out of his hand.
And I saw him come right up to the sheep, and he was moved with wrath against him, attacking the sheep so that his two horns were broken; and the sheep had not strength to keep his place before him, but was pushed down on the earth and crushed under his feet: and there was no one to get the sheep out of his power.
I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.
I saw it approaching the ram. It went into a fit of rage against the ram and struck it and broke off its two horns. The ram had no ability to resist it. The goat hurled the ram to the ground and trampled it. No one could deliver the ram from its power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Jeg løftet blikket og så en vær som stod ved elven. Den hadde to horn, og hornene var høye. Det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste opp sist.
4 Jeg så væren stange mot vest, nord og sør, slik at ingen dyr kunne stå imot den, og ingen kunne redde noe fra den. Den gjorde som den ville og ble mektig.
5 Mens jeg betraktet dette, kom en geitebukk fra vest, over hele jorden uten å røre bakken, og bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6 Den kom mot væren med de to hornene, som jeg så sto ved elven, og sprang mot den i rasende kraft.
8 Bukken ble svært mektig, men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket; og i stedet vokste fire fremtredende horn opp mot himmelens fire vinder.
9 Fra et av dem vokste det frem et lite horn som ble meget stort mot sør, mot øst og mot det herlige landet.
10 Det vokste slik at det nådde selv himmelens hær; det kastet noen av hæren og stjernene til jorden og tråkket på dem.
11 Ja, det opphøyet seg selv mot himmelens fyrste, og ved det ble det daglige offeret tatt bort, og hans helligdom ble kastet ned.
12 En hær ble gitt det i synd mot det daglige offeret, og det kastet sannheten til jorden; og det lyktes og hadde fremgang.
19 Han sa: Se, jeg vil kunngjøre for deg hva som skal skje ved slutten av vreden, for ved det fastsatte tidspunktet kommer enden.
20 Væren som du så, med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21 Geitebukken er kongen av Hellas; og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.
22 Når det hornet er brukket, og fire står frem for det, er det fire kongeriker som vil oppstå fra dette folket, men ikke med hans makt.
23 Og i den siste tiden av deres kongerike, når lovbryterne har nådd sin fylle, skal en mektig konge med hardt ansikt og forståelse av gåter stå frem.
24 Hans makt skal være stor, men ikke ved hans egen kraft. Han skal ødelegge underfulle ting og ha fremgang og lykke. Han skal ødelegge de mektige og de helliges folk.
25 Gjennom sin klokskap skal han få bedrag til å lykkes i sin hånd; han skal opphøye seg selv i sitt hjerte, og ved fred skal han ødelegge mange. Han skal også stå opp mot fyrsten over fyrster, men han skal bli knust, dog ikke ved noen menneskehånd.
4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stilt på føttene som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5 Og se, et annet dyr, det andre, som en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene sine. Så ble det sagt til det: Stå opp, fortær mye kjøtt.
6 Etter dette så jeg, og se, en annen, som en leopard, som hadde fire fuglevinger på ryggen. Dette dyret hadde også fire hoder, og det fikk herredømme.
7 Etter dette så jeg i synene om natten, og se, et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og overmåte sterkt; det hadde store jerntenner. Det fortærte og knuste, og tråkket ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle dyrene som hadde vært før, og det hadde ti horn.
8 Jeg la merke til hornene, og se, det kom opp et annet lite horn blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp med røttene foran dette hornet. Og se, dette hornet hadde øyne som et menneskes øyne, og en munn som talte store ting.
19 Da ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktelig, hvis tenner var av jern, og klør av kobber, som fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene sine.
20 Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
21 Jeg så, og det samme hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
11 Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
12 Når det gjelder de andre dyrene, ble herredømmet tatt fra dem, men de fikk sine liv forlenget for en tid og et stykke tid.
13 Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
23 Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
21 Da sa jeg: Hva kommer disse for å gjøre? Han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda slik at ingen løftet hodet; men disse er kommet for å skremme dem, for å fjerne hornene til hedningene som løftet opp deres horn over Juda-landet for å spre det.
23 Slik sa han: Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og bryte den i stykker.
24 Og de ti hornene ut av dette riket er ti konger som skal stige opp. Og en annen skal stige opp etter dem, og han skal være forskjellig fra de første, og han skal legge under seg tre konger.
16 Men han som kommer mot ham, skal gjøre det han vil, og ingen skal stå foran ham: og han skal stå i det herlige landet, som ved hans hånd skal bli ødelagt.
18 Deretter løftet jeg mine øyne og så, og se, fire horn.
19 Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Og han svarte meg: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så sa han det til meg og gav meg forståelsen av sakene.
17 Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stige opp fra jorden.
21 Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
44 Se, han skal komme opp som en løve fra Jordanflodens hevelser mot den sterke beiteplassen: men jeg vil få dem til å plutselig flykte fra henne: og hvem er en utvalgt mann, som jeg kan sette over henne? for hvem er som meg? og hvem vil sette meg en tidsplan? og hvem er den hyrden som kan stå foran meg?
44 Men nyheter fra øst og fra nord skal bekymre ham: derfor skal han dra ut med stor vrede for å ødelegge og utrydde mange.
11 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
26 Men dommen skal settes, og de skal ta bort hans herredømme for å fortære og ødelegge det til enden.
17 Og til dere, min flokk, sier Herren Gud: Se, jeg vil dømme mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
3 Og en mektig konge skal reise seg, som skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4 Men når han reiser seg, skal hans rike bli ødelagt og delt mot de fire vindene under himmelen; ikke til hans etterkommere, og ikke i henhold til det rike han hersket over: for hans rike skal tas vekk, til fordel for andre bortsett fra dem.
36 Og kongen skal gjøre som han vil; og han skal opphøye seg selv, og forherlige seg selv over enhver gud, og tale underfulle ting mot gudenes Gud, og han skal ha fremgang til vreden er fullendt: for det som er bestemt, skal skje.
14 Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
7 Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
8 Gud førte ham ut av Egypt; han har som en enhjørnings styrke. Han skal fortære folkene, sine fiender, og knuse deres ben og gjennombore dem med sine piler.