15Jødene i Susa samlet seg også på den fjortende dagen i måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de tok ikke byttet.
16Resten av jødene som var i kongens provinser, samlet seg for å beskytte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifemtusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet.
17På den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen i samme måned, hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg på den trettende og fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de og feiret med fest og glede.
19Derfor feirer jødene som bor i landsbyer, de som bor i ubevoktede byer, den fjortende dagen i måneden Adar som en gledens og festens dag, en dag til å sende gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus’ provinser, både nær og fjern,
21for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
22som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som var blitt snudd for dem fra sorg til glede, fra klage til fest. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, sending av gaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene forpliktet seg til å feire slik de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24Fordi Haman, sønn av Hamedata, agagitten, jødenes fiende, hadde planlagt å ødelegge dem, og hadde kastet pur, som betyr lodd, for å tilintetgjøre dem.
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
27forpliktet jødene seg, for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten avbrudd skulle feire disse to dagene slik det var skrevet og på den bestemte tiden hvert år.