2 Mosebok 11:7
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke så mye som en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av israelittene skal ikke engang en hund gjø, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos israelittene skal ikke en hund gjø, verken mot menneske eller buskap, for at dere skal vite at Herren skiller mellom Egypt og Israel.
Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.'
Men ikke en hund skal glefse mot noen av Israels barn, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og israelitter.
Men mot Israels barn skal ikke en hund røre på tungen, verken mot menneske eller dyr: så dere vet hvordan Herren skiller mellom egypterne og Israel.
Men blant Israels folk vil ikke engang en hund knurre mot mennesker eller dyr, så dere vet at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men for israelittene skal ikke en hund engang knurre, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke en hund si et ord, verken mot menneske eller dyr, slik at dere skal forstå hvordan HERREN skiller egypterne fra Israel.
Men hos alle Israels barn skal ikke en hund gjøre skade eller ramme, verken menneske eller dyr, så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
But not even a dog will bark against any of the Israelites, either man or beast, so that you may know that the LORD makes a distinction between Egypt and Israel.
Men mot Israels barn skal ikke en hund engang gløfse, verken mot menneske eller dyr, for at dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom Egypt og Israel.
Men hos alle Israels Børn skal ikke en Hund bjæffe med sin Tunge enten mod Mennesker eller Bæster; at I skulle vide, at Herren skal gjøre Skilsmisse imellem Ægypterne og imellem Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
Men blant Israels folk skal ikke engang en hund bjeffe mot noe menneske eller dyr, så dere kan vite at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
But against any of the children of Israel, not a dog shall move its tongue, against man or beast: that you may know that the LORD makes a difference between the Egyptians and Israel.
Men mot noen av Israels barn skal en hund ikke engang bjeffe, verken mot mennesker eller dyr; så dere skal vite at Herren gjør forskjell mellom egyptere og Israel.
Men mot alle Israels barns skal en hund ikke engang snarre, verken mot menneske eller mot dyr, slik at dere vet at Herren gjør forskjell mellom egypterne og Israel.
Men mot noen av Israels barn skal ikke engang en hund vise tennene, verken mot mennesker eller dyr, for dere skal vite hvordan Herren gjør forskjell på egypterne og Israel.
Men mot Israels barn, verken menneske eller dyr, vil ikke en hund røre tungen: slik at dere skal se hvordan Herren skiller mellom Israel og egypterne.
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782} his tongue,{H3956} against man{H376} or beast:{H929} that ye may know{H3045} how that Jehovah{H3068} doth make a distinction{H6395} between the Egyptians{H4714} and Israel.{H3478}
But against any of the children{H1121} of Israel{H3478} shall not a dog{H3611} move{H2782}{(H8799)} his tongue{H3956}, against man{H376} or beast{H929}: that ye may know{H3045}{(H8799)} how that the LORD{H3068} doth put a difference{H6395}{(H8686)} between the Egyptians{H4714} and Israel{H3478}.
And among all the childern of Israel shall not a dogg move his tongue, nor yet man or beest: that ye may knowe, how the Lorde putteth a difference betwene the Egiptias and Israel.
But amonge all the childre of Israel there shall not a dogg quatch wt his tonge, fro men vnto catell, yt ye maye knowe, how yt the LORDE hath put a differece betwixte Egipte & Israel.
But against none of ye children of Israel shal a dogge moue his tongue, neyther against man nor beast, that ye may knowe that the Lord putteth a differece betweene the Egyptians & Israel.
But amongst the chyldren of Israel shal not a dogge moue his tounge, from a man vnto a beast: that ye may knowe how that the Lord putteth a difference betweene the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that the LORD doth put a difference between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
`And against all the sons of Israel a dog sharpeneth not its tongue, from man even unto beast, so that ye know that Jehovah doth make a separation between the Egyptians and Israel;
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the children of Israel shall not a dog move his tongue, against man or beast: that ye may know how that Jehovah doth make a distinction between the Egyptians and Israel.
But against the children of Israel, man or beast, not so much as the tongue of a dog will be moved: so that you may see how the Lord makes a division between Israel and the Egyptians.
But against any of the children of Israel a dog won't even bark or move its tongue, against man or animal; that you may know that Yahweh makes a distinction between the Egyptians and Israel.
But against any of the Israelites not even a dog will bark against either people or animals, so that you may know that the LORD distinguishes between Egypt and Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 se, Herrens hånd vil være over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal være en fryktelig pest.
4 Men Herren skal skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, og ingenting skal dø av alt det Israels folk eier.
5 Og Herren satte en fast tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet.
6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste.
7 Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå.
3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.
4 Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt.
5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte av farao som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernen; og alle førstefødte av dyrene.
6 Og det skal være et stort skrik over hele landet Egypt, slikt som det aldri har vært før, og aldri vil være igjen.
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
31 Og dere skal være hellige menn for meg: dere skal ikke spise kjøtt revet i stykker av dyr på marken; dere skal kaste det til hundene.
12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren.
13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
23 For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørstolpene og på dørbjelken, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere.
46 Dette er loven om dyrene, og om fuglene, og om alle levende skapninger som beveger seg i vannet, og om alle skapninger som kryper på jorden,
47 For å skille mellom det urene og det rene, og mellom dyret som kan spises, og dyret som ikke kan spises.
22 Og på den dagen skal jeg skille ut landet Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer fluesvermer der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt iblant jorden.
23 Jeg vil lage en adskillelse mellom mitt folk og ditt folk: i morgen skal dette tegnet skje.
15 Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over.
11 Ingen fot av menneske skal passere gjennom det, og heller ikke foten av dyr skal passere gjennom det. Det skal heller ikke være bebodd på førti år.
20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
5 Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon, Enhver som lepjer vannet med tungen, som en hund lepjer, skal du sette til side; likeså enhver som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt.
1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,
2 Tal til Israels barn og si: Dette er de dyrene som dere kan spise blant alle dyrene som er på jorden.
18 så skal du ikke frykte for dem, men huske godt hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
11 Froskene skal vike bort fra deg, fra dine hus, dine tjenere og ditt folk; de skal bli igjen bare i elva.
25 Dere skal derfor skille mellom rene og urene dyr, og mellom urene og rene fugler; og dere skal ikke gjøre deres sjeler avskyelige ved dyr, eller ved fugler, eller ved noen slags levende ting som kryper på jorden, som jeg har skilt fra dere som urene.
3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;
9 Og den skal bli til et fint støv over hele Egypt, og det skal komme byller som bryter ut på både mennesker og dyr gjennom hele Egypt.
6 Moses og Aron sa til alle Israels barn: I kveld skal dere forstå at Herren har ført dere ut av Egypts land.
27 Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
17 For alle førstefødte blant Israels barn tilhører meg, både mennesker og dyr: den dagen jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg selv.
11 I alle de tegn og under som HERREN sendte ham til å gjøre i Egypts land for farao, og for alle hans tjenere, og for hele hans land,
1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap.
11 Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
22 Og Herren talte til Moses og sa,
8 Han som slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere.
18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal stinke; og egypterne skal avsky å drikke vannet i elven.
15 Herren vil fjerne all sykdom fra deg, og ingen av de onde sykdommene fra Egypt, som du kjenner til, vil han legge på deg, men han vil legge dem på alle dem som hater deg.
21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land.