2 Mosebok 16:14
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
When the dew evaporated, there was a fine, flaky substance on the surface of the wilderness, as fine as frost on the ground.
Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
Og der Duggen, som laae, foer op, see, da laae (der) ovenover Ørken (noget) Tyndt, Trindt, tyndt som Riimfrost paa Jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
And when the dew had gone up, there on the surface of the wilderness lay a small round thing, as small as the frost on the ground.
Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden.
Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
And when the dew{H2919} that lay{H7902} was gone up,{H5927} behold, upon the face{H6440} of the wilderness{H4057} a small{H1851} round thing,{H2636} small{H1851} as the hoar-frost{H3713} on the ground.{H776}
And when the dew{H2919} that lay{H7902} was gone up{H5927}{(H8799)}, behold, upon the face{H6440} of the wilderness{H4057} there lay a small{H1851} round thing{H2636}{(H8794)}, as small{H1851} as the hoar frost{H3713} on the ground{H776}.
And whe the dewe was falle: behold, it laye apo the grounde in the wildernesse, small ad roude ad thyn as the hore frost on the groude.
And whan the dew was falle, beholde, there laye a thinge in the wildernes, thynne and small, as the horefrost vpon the grounde.
And when the dewe that was fallen was ascended, beholde, a small round thing was vpon the face of the wildernes, small as the hoare frost on the earth.
And when the deawe was gone, beholde, vpon the grounde in the wyldernesse there lay a small rounde thyng, as small as the hoare frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness [there lay] a small round thing, [as] small as the hoar frost on the ground.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
and the lying of the dew goeth up, and lo, on the face of the wilderness a thin, bare thing, thin as hoar-frost on the earth.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew was gone, on the face of the earth was a small round thing, like small drops of ice on the earth.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the frost on the ground.
When the layer of dew had evaporated, there on the surface of the wilderness was a thin flaky substance, thin like frost on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
7 Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.*
8 Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje.
9 Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
17 Israels barn gjorde slik, og samlet, noen mye, noen lite.
18 Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
19 Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
21 De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
22 På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver, og hele menighetens ledere kom og fortalte Moses.
23 Han sa til dem: Dette er hva Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbat for Herren. Bak det som skal bakes, og kok det som skal kokes, og legg det som blir til overs, til side for å holdes til morgenen.
24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
25 Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren; i dag finner dere det ikke på marken.
11 Herren talte til Moses og sa:
12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
13 Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
30 Så hvilte folket på den sjuende dagen.
31 Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
32 Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
33 Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll en omer med manna i den, og legg den framfor Herren for å oppbevares gjennom generasjonene.
34 Som Herren befalte Moses, slik la Aron det framfor vitnesbyrdet, for å oppbevares.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
36 En omer er en tiendedel av en efa.
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
5 På den sjette dagen skal de forberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler til daglig.
24 og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, og omtrent to alen høyt over bakken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
27 Det hendte at noen av folket gikk ut på den sjuende dagen for å samle, men de fant ikke noe.
16 Han gir snø som ull; han sprer rim som aske.
12 Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
40 Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
12 Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
34 Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.
7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
15 Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen.
16 Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
17 Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.
14 Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
16 Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;
21 Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand,