4 Mosebok 9:21
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten skyen var der fra kveld til morgen, brøt de opp når skyen løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, løftet skyen seg, og da brøt de opp.
Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
Så var det også når skyen hvilte fra kveld til morgen; hvis skyen ble løftet om morgenen, brøt de opp, enten det var dag eller natt.
Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
Noen ganger ble skyen fra kveld til morgen, og da skyen steg opp om morgenen, brøt de opp. På dag og natt, når skyen ble løftet, brøt de opp.
Sometimes the cloud remained only from evening until morning, and when the cloud lifted in the morning, they set out. Whether by day or by night, when the cloud lifted, they set out.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var dag eller natt, hver gang skyen lyftet seg, brøt de opp.
Og naar Skyen var der fra Aftenen indtil Morgenen, og Skyen foer op om Morgenen, da reiste de; eller (det skede) om Dagen eller om Natten, at Skyen foer op, da reiste de.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre.
And so it was, when the cloud stayed from evening until the morning, and when the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Noen ganger var skyen fra kveld til morgen; når skyen lettet om morgenen, reiste de, enten det var dag eller natt, når skyen lettet, reiste de.
Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre.
Og noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen; og når skyen løftet seg om morgenen, dro de videre på sin reise igjen: eller hvis den hvilte der om dagen og om natten, dro de videre når den ble løftet.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And yf it happened that the cloude was apon the habitacion from euen vnto mornynge and was taken vpp in ye mornynge then they iurneyed. Whether it was by daye or by nyghte that ye cloude was taken vpp they iurneyed.
Whan the cloude was there from the euenynge vntyll the mornynge, and so was taken vp, then wete they on their iourney: and whether it was take vp by daye or by night, they iourneyed.
And though the cloud abode vpo the Tabernacle from euen vnto the morning, yet if the cloude was taken vp in the morning, then they iourneyed: whether by daye or by night the cloude was taken vp, then they iourneyed.
And when the cloude abode vpon the tabernacle from euen vnto the mornyng, & was taken vp in the mornyng, then they iourneyed: Whether it was by day or by nyght that the cloude was taken vp, they iourneyed.
And [so] it was, when the cloud abode from even unto the morning, and [that] the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether [it was] by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And so when the cloud is from evening till morning, when the cloud hath gone up in the morning, then they have journeyed; whether by day or by night, when the cloud hath gone up, then they have journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or `if it continued' by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was there only from evening to morning; and when the cloud was taken up in the morning they went on their journey again: or if it was resting there by day and by night, whenever the cloud was taken up they went forward.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And when the cloud remained only from evening until morning, when the cloud was taken up the following morning, then they traveled on. Whether by day or by night, when the cloud was taken up they traveled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.
23Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling reiste de: de holdt Herrens befaling, etter Herrens befaling ved Moses.
15Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling reiste Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen var over teltet, hvilte de i teltene.
19Når skyen forble lenge over teltet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og reiste ikke.
20Slik var det, når skyen var noen få dager over teltet; ifølge Herrens befaling holdt de seg i teltene, og ifølge Herrens befaling reiste de.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da dro Israels barn videre på alle deres reiser.
37Men hvis skyen ikke ble løftet opp, da dro de ikke videre før den dagen den ble løftet opp.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var på det om natten, for øynene til hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
20Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.
22Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
33Så dro de fra Herrens berg i tre dagers reise, og Herrens paktsark gikk foran dem i de tre dagers reiser for å finne et hvilested for dem.
34Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.
12Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild.
11Og det skjedde på den tjuende dagen i den andre måneden, i det andre året, at skyen ble løftet bort fra over vitnesbyrdets tabernakel.
12Og Israels barn dro ut på reise ut fra Sinai-ørkenen, og skyen hvilte i Paran-ørkenen.
13De begynte sin reise etter Herrens bud gjennom Moses.
19forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
20Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten.
21Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
28Slik var Israels barns reiser i følge deres hærer, da de dro fram.
13Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
21Og kehatittene dro fram, mens de bar det hellige; og de andre satte opp teltet til de kom.
9Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
39Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
21De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
11De dro fra Obot og slo leir ved Ije-Abarim, i ørkenen øst for Moab, mot soloppgangen.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
15Og Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket fjellet.
16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.
1Dette er reisene til Israels barn, som dro ut av Egypts land med sine hærer under ledelse av Moses og Aaron.
2Og Moses skrev ned deres utganger etter deres reiser på Herrens befaling: og dette er deres reiser etter deres utganger.
14Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
17Så skal møteteltet dra av sted med leiren til levittene, midt i leiren. Som de slår leir, så skal de dra av sted, hver mann på sin plass med sine flagg.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltets inngang, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet.
24Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær,
4De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
1I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut av landet Egypt, kom de til Sinai-ørkenen samme dag.
2For de hadde forlatt Rephidim og kommet til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet.
10Og da prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.