4 Mosebok 11:9
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
When the dew came down on the camp at night, the manna would fall with it.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Og naar Duggen faldt over Leiren om Natten, da faldt Man ned derpaa.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
And when the dewe fell aboute ye hoste in the nyghte the Manna fell therewithe.
And whan ye dew fell vpon the tetes in the night, ye Manna fell therwith.
And when the dewe fell downe vpon the hoste in the night, the Man fell with it)
And when the deawe fell downe vpon the hoast in the nyght, the Manna fell vpon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And in the descending of the dew on the camp by night, the manna descendeth upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew came down on the tents at night, the manna came down with it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And when the dew came down on the camp in the night, the manna fell with it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
6Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge var som bdellium.*
8Folket gikk omkring og samlet det, malte det i kverner eller knuste det i mortere, kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av frisk olje.
24og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
21De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som vafler med honning.
32Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll en omer med manna i den, og legg den framfor Herren for å oppbevares gjennom generasjonene.
30Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, og omtrent to alen høyt over bakken.
32Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et land bebodd; de spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
28og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder.
12Og mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av kornet fra landet. Israels barn hadde ikke manna lenger, men de spiste av fruktene fra Kanaans land det året.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
19forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
20Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
39Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
40Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
20Slik var det, når skyen var noen få dager over teltet; ifølge Herrens befaling holdt de seg i teltene, og ifølge Herrens befaling reiste de.
21Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
15Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.
34Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.
18Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
12Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
20Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
8Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
12Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud. De sto ved foten av fjellet.
1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
40Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
16Som mettet deg i ørkenen med manna, en rett dine fedre ikke kjente, for å ydmyke og prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutt;