4 Mosebok 11:10
Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.
Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Da hørte Moses folket gråte gjennom sine familier, hver mann i døråpningen til sitt telt; og Herren ble sterkt sint; Moses var også misfornøyd.
Moses hørte folket gråte, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp, og det var ondt i øynene til Moses.
Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.
Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
Da hørte Moses folket gråte i sine familier, hver mann ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede ble svært oppvåket; Moses ble også misfornøyd.
Moses hørte at folket gråt, hver familie ved inngangen til sine telt. Da flammede Herrens vrede, og Moses ble også svært opprørt.
Moses heard the people weeping throughout their clans, each at the entry of his tent. The anger of the LORD burned greatly, and Moses was very displeased.
Moses hørte folket gråte til sine familier, enhver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble svært opptent, og Moses syntes også det var ondt.
Og Mose hørte Folket græde iblandt deres Slægter, hver i sit Pauluns Dør; og Herrens Vrede optændtes saare, ogsaa var det ondt for Mose Øine.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent: and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses hørte folket gråte gjennom hele familien, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede ble veldig tent, og Moses var også misfornøyd.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent, and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses hørte folket gråte i alle familier, hver mann ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet kraftig opp, og Moses var misfornøyd.
Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.
Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
And Moses{H4872} heard{H8085} the people{H5971} weeping{H1058} throughout their families,{H4940} every man{H376} at the door{H6607} of his tent:{H168} and the anger{H639} of Jehovah{H3068} was kindled{H2734} greatly;{H3966} and Moses{H4872} was displeased.{H7489}
Then Moses{H4872} heard{H8085}{(H8799)} the people{H5971} weep{H1058}{(H8802)} throughout their families{H4940}, every man{H376} in the door{H6607} of his tent{H168}: and the anger{H639} of the LORD{H3068} was kindled{H2734}{(H8799)} greatly{H3966}; Moses{H4872} also was displeased{H7489}{(H8804)}{H5869}.
And when Moses herde the people wepe in their housholdes euery man in the dore of his tent then the wrath of the Lorde waxed whote excedyngly: and it greued Moses also.
Now whan Moses herde the people wepe amoge their kynreds, euery one in his tet dore, then the wrath of the LORDE waxed exceadinge whote. And it greued Moses also.
Then Moses heard the people weepe throughout their families, euery man in the doore of his tent, and the wrath of the Lord was grieuously kindled: also Moses was grieued.
And when Moyses hearde the people weepe throughout their housholdes, euery man in the doore of his tent, the wrath of the Lord was kindeled exceedingly, and it greeued Moyses also.
Then Moses heard the people weep throughout their families, every man in the door of his tent: and the anger of the LORD was kindled greatly; Moses also was displeased.
Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Yahweh was kindled greatly; and Moses was displeased.
And Moses heareth the people weeping by its families, each at the opening of his tent, and the anger of Jehovah burneth exceedingly, and in the eyes of Moses `it is' evil.
And Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Jehovah was kindled greatly; and Moses was displeased.
And Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent: and the anger of Jehovah was kindled greatly; and Moses was displeased.
And at the sound of the people weeping, every man at his tent-door, the wrath of the Lord was great, and Moses was very angry.
Moses heard the people weeping throughout their families, every man at the door of his tent; and the anger of Yahweh was kindled greatly; and Moses was displeased.
Moses’ Complaint to the Lord Moses heard the people weeping throughout their families, everyone at the door of his tent; and when the anger of the LORD was kindled greatly, Moses was also displeased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
2 Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12 Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du behandlet din tjener så ille? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt byrden av hele dette folket på meg?
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
14 Og Moses var harm på hærens offiserer, over tusenkommandantene og hundrekommandantene, som kom fra slaget.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
10 Herren talte til Moses og sa:
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
10 Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.
19 Så fort han kom nær leiren, så han kalven og dansen: Moses' vrede flammet opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
15 Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
10 Herren talte til Moses og sa,
30 Moses vendte tilbake til leiren, han og Israels eldste.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
11 Herren talte til Moses og sa:
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; når han ser deg, vil han glede seg i hjertet sitt.
33 Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
9 Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
21 Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
8 Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangen til sitt telt og så etter Moses til han gikk inn i teltet.
20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
15 Moses talte til Herren og sa,
22 Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du latt dette folket møte ulykke? Hvorfor har du sendt meg?
20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
6 Se, en av Israels barn kom og brakte en midianittisk kvinne til sine brødre, rett foran Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til sammenkomstens telt.