4 Mosebok 20:3
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
The people quarreled with Moses, saying, "If only we had died when our brothers died before the LORD!
Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Og Folket kivede med Mose, og de sagde, sigende: Gid vi havde og udgivet Aanden, der vore Brødre udgave Aanden for Herrens Ansigt.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
And the people argued with Moses and spoke, saying, "Would God that we had died when our brothers died before the LORD!
Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
And the people{H5971} strove{H7378} with Moses,{H4872} and spake,{H559} saying,{H559} Would that{H3863} we had died{H1478} when our brethren{H251} died{H1478} before{H6440} Jehovah!{H3068}
And the people{H5971} chode{H7378}{(H8799)} with Moses{H4872}, and spake{H559}{(H8799)}, saying{H559}{(H8800)}, Would God that{H3863} we had died{H1478}{(H8804)} when our brethren{H251} died{H1478}{(H8800)} before{H6440} the LORD{H3068}!
And the people chode with Moses and spake sayenge: wold God that we had perysshed when oure brethern perysshed before ye Lorde.
& the people chode with Moses, & sayde: Wolde God yt we had perished, whan oure brethre perished before the LORDE.
And the people chode with Moses, & spake, saying, Would God we had perished, when our brethren died before the Lord.
And the people chode with Moyses, and spake, saying: Woulde God that we had perished when our brethren dyed before the Lorde.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
The people strove with Moses, and spoke, saying, Would that we had died when our brothers died before Yahweh!
and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people were angry with Moses and said, If only death had overtaken us when our brothers came to their death before the Lord!
The people strove with Moses, and spoke, saying, "We wish that we had died when our brothers died before Yahweh!
The people contended with Moses, saying,“If only we had died when our brothers died before the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
2 Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
4 De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
6 Da sendte Herren brennende slanger blant folket, og de bet dem, og mange av israelittene døde.
7 Derfor kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
2 Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
12 Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
15 Moses talte til Herren og sa,
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
11 Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
21 Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
22 Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du latt dette folket møte ulykke? Hvorfor har du sendt meg?
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
10 Moses og Aron samlet folket foran klippen, og han sa til dem: "Hør, dere opprørere! Må vi skaffe dere vann fra denne klippen?"
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
10 Herren talte til Moses og sa:
40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.
20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
23 Herren talte til Moses og sa:
2 Og de sa: «Har Herren bare talt ved Moses? Har han ikke også talt ved oss?» Og Herren hørte det.
16 De misunte også Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
10 Herren talte til Moses og sa,
13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa: