4 Mosebok 12:9

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:22 : 22 Da Gud sluttet å tale med ham, steg han opp fra Abraham.
  • 4 Mos 11:1 : 1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
  • Hos 5:15 : 15 Jeg vil gå bort og vende tilbake til mitt sted, til de erkjenner sin skyld og søker mitt åsyn; i sin nød vil de tidlig lete etter meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Og skyen vek bort fra telthelligdommen, og se, Miriam var blitt spedalsk, hvit som snø. Og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.

  • 20Og hele menigheten av Israels barn gikk bort fra Moses' nærvær.

  • 17Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?

  • 10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.

  • 74%

    4Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam: «Kom ut dere tre til telthelligdommen.» Og de tre kom ut.

    5Og Herren steg ned i en skystøtte, stilte seg ved inngangen til telthelligdommen og kalte på Aron og Miriam, og de gikk frem.

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.

  • 1Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.

  • 10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:

  • 73%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk. Og de falt på sitt ansikt.

  • 37Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,

  • 15Og Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager; og folket brøt ikke opp før Miriam ble tatt inn igjen.

  • 14Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Er ikke din bror Aron levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Og se, han kommer for å møte deg; når han ser deg, vil han glede seg i hjertet sitt.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 8«Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og ikke i gåtefulle ord; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?»

  • 24Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen med Aron, men la ikke prestene og folket bryte gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke bryter inn på dem.

  • 72%

    10La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, og at jeg kan utslette dem: men jeg vil gjøre deg til et stort folk."

    11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

    12Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.

  • 32De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.

  • 34Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.

  • 8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.

  • 27Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.

  • 71%

    20Herren talte til Moses og til Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så jeg kan utslette dem på et øyeblikk.

  • 16Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.

  • 13Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.

  • 21Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;

  • 59Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:

  • 71%

    19For jeg fryktet for vreden og sinnet hvorav Herren var sint på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også den gang.

    20Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.

  • 18og likevel må dere i dag vende dere bort fra Herren? Når dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 26Han talte til menigheten: Jeg ber dere, gå bort fra disse onde menneskenes telt og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir straffet for alle deres synder.

  • 18Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.

  • 12Og Herren sa til meg: Reis deg, gå raskt ned herfra; for folket ditt som du førte ut fra Egypt, har fordærvet seg; de har fort vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg en støpt gudebilde.

  • 42Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

  • 70%

    10Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?

  • 26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa,

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 33Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.

  • 40Så ble Herrens vrede tent mot hans folk, og han avskyet sin arv.