2 Kongebok 17:18
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og støtet dem bort fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Da ble Herren meget vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme var igjen.
Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.
Derfor ble Herren veldig vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren svært vred på Israel, og han fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen som ble tilbake, unntatt Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget sint på Israel og fjernet dem fra sitt syne; det var ingen igjen annet enn Judas stamme.
Derfor ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn; bare Judas stamme var igjen.
Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt åsyn: det var ingen igjen, bortsett fra Juda stamme alene.
Derfor ble HERREN svært sint på Israel og fjernet dem fra sitt nærvær – bare stammen Juda forble.
Herren ble veldig vred på Israel og drev dem bort fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
So the Lord became very angry with Israel and removed them from His presence. Only the tribe of Judah was left.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor blev Herren saare vred paa Israel og borttog dem fra sit Ansigt; der blev Ingen tilovers uden Judæ Stamme alene.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; bare Judas stamme ble igjen.
Therefore the LORD was very angry with Israel and removed them from his sight; there was none left but the tribe of Judah only.
Derfor ble Herren meget vred på Israel, og fjernet dem fra sitt ansikt; det var ingen igjen uten Juda stamme alene.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt; kun Judas stamme var igjen.
Så ble Herren svært vred på Israel og vendte seg bort fra dem; bare Judas stamme ble igjen.
Then was the LORDE very wroth at Israel, and put them awaye fro his presence, so yt there remayned nomo but onely ye trybe of Iuda.
Therefore the Lord was exceeding wroth with Israel, and put them out of his sight, and none was left but the tribe of Iudah onely.
And the Lorde was exceeding wroth with Israel, & put them out of his sight, that there was left but the tribe of Iuda onely.
Therefore the LORD was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
That Jehovah sheweth himself very angry against Israel, and turneth them aside from His presence; none hath been left, only the tribe of Judah by itself.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
Therefore Jehovah was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the Lord was very angry with Israel, and his face was turned away from them: only the tribe of Judah kept its place.
Therefore Yahweh was very angry with Israel, and removed them out of his sight: there was none left but the tribe of Judah only.
So the LORD was furious with Israel and rejected them; only the tribe of Judah was left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Også Juda holdt ikke Herrens, deres Guds, bud, men vandret i Israels lover som de hadde laget.
20Og Herren forkastet hele Israels ætt, og plaget dem, og overga dem i plyndringsmenns hånd, inntil han kastet dem ut fra sitt åsyn.
21For han rev Israel bort fra Davids hus; og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, og Jeroboam førte Israel bort fra å følge Herren, og fikk dem til å synde stor synd.
22For Israels barn fulgte alle Jeroboams synder som han gjorde; de fjernet seg ikke fra dem.
23Inntil Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, som han hadde sagt ved alle sine tjenere, profetene. Så ble Israel ført bort fra sitt eget land til Assyria, hvor de er den dag i dag.
17De lot også sine sønner og døtre gå gjennom ild, brukte spådomskunster og magi, og solgte seg selv til å gjøre ondt i Herrens øyne for å provosere ham til vrede.
30For Israels barn og Judas barn har stadig gjort ondt foran meg fra sin ungdom; ja, Israels barn har bare provosert meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
27Og derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, for å bringe over det alle de forbannelser som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem ut av deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er denne dag.
11Der brente de røkelse på alle høydene, som de hedenske folkeslagene som Herren hadde drevet ut før dem, og de gjorde onde handlinger for å vekke Herrens sinne.
20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
18De forlot huset til Herren, deres fedres Gud, og tjente lunder og avguder. Da kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne synden.
26Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
27Og Herren sa: "Jeg vil også fjerne Juda fra mitt ansikt, som jeg har fjernet Israel, og jeg vil forkaste denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg har sagt: Mitt navn skal være der."
16Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, har de vekket min vrede med alle sine gjerninger; derfor skal min vrede oppflammes mot dette stedet og ikke slukkes.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
14Herrens vrede ble het mot Israel, og han overga dem til angripere som plyndret dem. Han solgte dem til deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
15Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
15For Herren skal slå Israel som en sivstang bøyes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem videre over elven på grunn av de lundene de lagde, slik at de vekker Herrens vrede.
32På grunn av all ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å gjøre meg rasende, både deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem.
59Da Gud hørte det, ble han vred, og han avskydde sterkt Israel:
6Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.
7Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres sjeler, for å utslette mann og kvinne, barn og spebarn fra Juda, så ingen blir igjen?
7For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.
8Og de fulgte etter de hedenske folkeslagene, som Herren hadde drevet ut for Israels barn, og fra Israels konger som de hadde gjort.
21Og Herren skal skille ham ut til ulykkelighet fra alle Israels stammer, i samsvar med alle forbannelsene i pakten som er skrevet i denne lovens bok.
3Han har kuttet av all Israels styrke i sin voldsomme vrede: han har trukket tilbake sin høyre hånd for fienden, og han har brent mot Jakob som en flammende ild, som fortærer rundt omkring.
7da vil jeg utrydde Israel fra landet jeg har gitt dem; og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg avvise fra mitt åsyn, og Israel skal bli et ordspråk og en spott blant alle folk.
13Herrens vrede ble da tent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, inntil hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var utryddet.
22Så at Herren ikke lenger kunne tåle det, på grunn av deres onde handlinger og på grunn av de avskyelige tingene dere har begått; derfor er landet blitt en ødemark, en frykt og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er i dag.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte Hans sjalusi med sine synder som de begikk, mer enn alt deres fedre hadde gjort.
7Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
3Sannelig, på Herrens befaling kom dette over Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, etter alt det han hadde gjort.
3Og de sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette skjedd i Israel, at i dag mangler en stamme i Israel?
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til menigheten og gjorde ham til konge over hele Israel. Det var bare Judas stamme som fulgte Davids hus.
9Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
15Og jeg vil kaste dere bort fra mitt åsyn, slik jeg har kastet bort alle deres brødre, hele Efraims slekt.
11Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Se, jeg vil vende mitt ansikt mot dere til det onde, og for å utslette hele Juda.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget svikefullt mot meg, sier Herren.
5For Israel er ikke blitt forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fylt med synd mot Israels Hellige.
15For Herrens hånd var mot dem, for å utslette dem fra leiren, inntil de alle var borte.
21Derfor hørte Herren dette, og ble vred: en ild ble tent mot Jakob, og også en vrede steg opp mot Israel;
17Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
16Jeg vil uttale min dom over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder, og tilbedt det deres egne hender har laget.
25Fordi de har vendt seg bort fra meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle sine gjerninger, derfor skal min vrede utøses over dette sted og ikke slokkes.
16Så stod Josva opp tidlig om morgenen og lot Israel komme stamme for stamme; og Juda stamme ble tatt ut.
7Da ble Herrens vrede opptent mot Israel. Han overga dem i filisternes og ammonittenes hender.
19Da Herren så det, avskydde han dem på grunn av hans sønners og døtres fornærmelse.
25Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.