Esekiel 15:6
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud således: Som treet på vintreet er blant skogens trær som jeg har gitt til ilden for å brennes, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
Therefore, this is what the Lord GOD says: As the wood of the vine among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so have I given the inhabitants of Jerusalem.
Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sagde den Herre Herre saaledes: Ligesom Træet paa Viintræet er iblandt Træerne i Skoven, som jeg haver givet Ilden at fortære, saa haver jeg givet (Ilden at fortære) Jerusalems Indbyggere.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus says the Lord GOD; Like the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine - tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
And therfore thus saieth the LORDE God: Like as I cast the vyne in to the fyre for to be brent, as other trees of the wod: Euen so wil I do with them that dwell in Ierusalem,
Therefore thus sayth the Lorde God, As the vine tree, that is among the trees of the forest, which I haue giuen to the fire to be consumed, so will I giue the inhabitants of Ierusalem.
And therefore thus saith the Lorde god, As the vine tree that is among the trees of the forest, which I haue geuen to the fire to be consumed: so wyll I geue the inhabitauntes of Hierusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore, thus said the Lord Jehovah: As the vine-tree among trees of the forest, That I have given to the fire for fuel, So I have given the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
For this cause the Lord has said: Like the vine-tree among the trees of the woods which I have given to the fire for burning, so will I give the people of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
“Therefore, this is what the Sovereign LORD says: Like the wood of the vine is among the trees of the forest which I have provided as fuel for the fire– so I will provide the residents of Jerusalem as fuel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midtstykket er brent opp. Er det brukelig til noe arbeid?
5Se, da det var helt, var det ikke brukelig til noe arbeid. Hvor mye mindre skal det da brukes til noe arbeid når ilden har fortært det, og det er brent opp?
7Jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal gå ut fra en ild, og en annen ild skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
8Og jeg skal gjøre landet øde, fordi de har begått en overtredelse, sier Herren Gud.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er som Gilead for meg, som toppen av Libanon, men sannelig vil jeg gjøre deg til en ørken, til byer uten innbyggere.
7Og jeg vil forberede ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal felle dine utsøkte sedrer og kaste dem på ilden.
5Men jeg vil sende en ild over Juda, og den skal fortære palassene i Jerusalem.
14Men jeg vil straffe dere etter fruktene av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne en ild i skogen deres, og den skal fortære alt rundt den.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller enn en gren blant skogens trær?
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over menneske, og over dyr, og over trærne på marken, og over fruktene av jorden; og det skal brenne, og skal ikke slokkes.
6På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som et ildfat blant veden og som en brennende fakkel i et kornbånd. De skal fortære alle folkene rundt omkring, på høyre og venstre side, og Jerusalem skal igjen være bebodd på sitt sted, i Jerusalem.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folk til ved, og det skal fortære dem.
3Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
13Jeg vil visselig fortære dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinrankene, ingen fikener på fikentreet, og bladet skal visne. Og de tingene jeg har gitt dem, skal forsvinne fra dem.
47Og si til skogen i sør, Hør Herrens ord; Så sier Herren Gud; Se, jeg vil tenne en ild i deg, og den skal fortære hvert grønt tre i deg, og hvert tørt tre: den flammende flammen skal ikke slukkes, og alle ansiktene fra sør til nord skal brenne i den.
31Og jeg vil tømme ut min vrede over deg, jeg vil blåse mot deg med min vredes ild, og overgi deg til brutale menneskers hender, som er dyktige til å ødelegge.
32Du skal bli som brensel for ilden; ditt blod skal være midt i landet; du skal ikke bli husket mer: for jeg, Herren, har talt det.
12Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
11Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
18For ondskapen brenner som en ild; den vil fortære brier og torner, og sette brann på skogens tette kratt, og de skal stige opp som røyksøyler.
6For slik har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes; hun er full av undertrykkelse i sitt indre.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ildens vrede: Deres egen vei har jeg gjengjeldt over deres hode, sier Herren Gud.
5Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned.
6Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
4Ta så noen av dem igjen og kast dem midt i ilden og brenn dem i ilden; for fra dem skal det komme en ild til hele Israels hus.
24Og alle trær på marken skal vite at jeg, Herren, har gjort det høye treet lavt, har opphøyet det lave treet, har tørket opp det grønne treet, og har fått det tørre treet til å blomstre: Jeg, Herren, har talt og har gjort det.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Gud, sende tæring blant hans mektige; og under hans herlighet skal det antennes en ild som brenner.
17Israels lys skal bli en ild, og hans hellige til en flamme; og den skal brenne opp og fortære hans tornekratt og tistler på én dag.
18Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner; folk samler dem sammen, kaster dem på ilden, og de blir brent.
27Men hvis dere ikke hører på meg for å hellige sabbatsdagen, og ikke bærer byrder, heller ikke gå inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen; da vil jeg sette fyr i portene, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
16Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
17For hærskarenes Herre, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg, for det onde til Israels hus og Judas hus, som de har gjort mot seg selv for å vekke min vrede ved å ofre røkelse til Baal.
21Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
19Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, se, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
14Og ild er kommet ut fra en av hennes stenger, som har fortært hennes frukt, slik at hun ikke har noen sterk stav til et herskers septer. Dette er en klagesang, og den skal brukes som en klagesang.
9Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
14Og jeg vil rykke opp dine lunder fra din midte; slik vil jeg ødelegge dine byer.
8La deg bli belært, Jerusalem, for at min sjel ikke skal vike fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg øde, et ubebodd land.
24Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen forbruker agnene, så skal deres rot være som råte, og deres blomst skal spres som støv, for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Hellige ord.
22Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
6Derfor ble min vrede og sinne utøst og opptent i byene i Juda og i Jerusalems gater; de er blitt ødelagt og forlatt, slik det er i dag.
16Den er brent opp av ild, hugget ned; de omkommer under din bebreidelse.
12Jeg vil ødelegge hennes vinranker og fikentrær, om hvilke hun sa, Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg: og jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
7De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
5Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
10Så de skal ikke ta ved fra noen mark, heller ikke felle noe av skogene, for de skal brenne våpnene med ild. Og de skal plyndre dem som plyndret dem, og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.