Jesaja 5:3
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere i Juda, døm mellom meg og min vingård!
Nå, dere som bor i Jerusalem og mennene fra Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas folk, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
Now then, you inhabitants of Jerusalem and people of Judah, judge between me and my vineyard.
Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Og nu, I Jerusalems Indbyggere og Judæ Mænd! Kjære, dømmer imellem mig og imellem min Viingaard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, between me and my vineyard.
«Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård!
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} and men{H376} of Judah,{H3063} judge,{H8199} I pray you, betwixt me and my vineyard.{H3754}
And now, O inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and men{H376} of Judah{H3063}, judge{H8199}{(H8798)}, I pray you, betwixt me and my vineyard{H3754}.
I shewe you now my cause (o ye Citysens of Ierusalem and whole Iuda:) Iudge I praye you betwixte me: and my wynegardinge.
Now therefore, O inhabitants of Ierusalem and men of Iudah, iudge, I pray you, betweene me, and my vineyarde.
Nowe O citezen of Hierusalem, and man of Iuda, iudge I pray thee betwixt me and my vineyarde:
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, Please judge between me and my vineyard.
And now, O inhabitant of Jerusalem, and man of Judah, Judge, I pray you, between me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, you people of Jerusalem and you men of Judah, be the judges between me and my vine-garden.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, please judge between me and my vineyard.
So now, residents of Jerusalem, people of Judah, you decide between me and my vineyard!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer?
5 Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned.
6 Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
1 Nå vil jeg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min elskede har en vingård på en svært fruktbar høyde.
2 Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
35 Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
21 Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
9 Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
10 Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
14 Herren vil gå til doms med sitt folk og deres ledere, for dere har spist opp vingården, og den fattiges bytte er i deres hus.
8 Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsarbeiderne og overlate vingården til andre.
14 Vend tilbake, vi ber deg, Gud, hærskarenes Gud, se ned fra himmelen, se og besøk denne vinranken;
15 Den vingård som din høyre hånd plantet, og den gren du styrket for deg selv.
17 Og i alle vinmarker skal det være klagerop, for jeg vil gå gjennom blant dere, sier Herren.
5 Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
6 Han fortalte også denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7 Så sa han til vingårdsgartneren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det bruke opp jorden til ingen nytte?'
12 Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss.
13 Og vintreet svarte: Skal jeg gi opp min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?
15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?
16 Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
11 Derfor, siden dere tråkker på den fattige, og tar fra ham hveteavgifter, har dere bygd hus av hugget stein, men skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vinmarker, men skal ikke drikke vin fra dem.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller enn en gren blant skogens trær?
3 For slik sier Herren til Judas menn og Jerusalems innbyggere, bryt opp deres ubrukte mark, og så ikke blant torner.
39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41 De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»
5 Den tok også av frøet fra landet, og plantet det i en fruktbar mark; den plasserte det ved store vann, og satte det som et piletre.
6 Og det vokste, og ble en utbredt lav vin, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: så ble det til en vin, og bar grener og sendte skudd.
7 Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær: og se, denne vinen bøyde sine røtter mot den, og skjøt sine grener mot den, for at den skulle vanne den ved grøftene i plantingen.
8 Den var plantet i god jord ved store vann, for at den skulle bære grener og bære frukt, og bli en flott vin.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket ned min del, de har gjort min skjønne del til en ødslig villmark.
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.
7 De har ødelagt min vinranke og flådd mitt fikentre; de har fullstendig strippet det og kastet det bort; grenene står hvite.
12 Min vingård, som er min, er foran meg. Du, Salomo, må ha tusen, og de som holder frukten to hundre.
2 På den dagen skal dere synge for henne: En vingård med rød vin.
5 Du skal igjen plante vintrær på Samarias fjell; de som planter skal plante, og spise av dem som en vanlig ting.
8 La deg bli belært, Jerusalem, for at min sjel ikke skal vike fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg øde, et ubebodd land.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal samle den siste rest av Israel som en vingård; vend tilbake din hånd som en drueplukker mot kurvene.
6 Og er det en mann som har plantet en vingård og ikke har spist av den? La ham også dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen nyte av den.
10 På den dagen, sier Herren over hærskarenes Gud, skal dere innby hverandre under vintreet og fikentreet.