Esekiel 27:30
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
They will mourn over you with loud cries, bitterly wailing, throwing dust on their heads and rolling in ashes.
De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
Og de skulle lade deres Røst høre over dig og raabe bitterligen, og de skulle opkaste Støv paa deres Hoveder, de skulle velte sig i Asken.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
And shall cause their voice to be heard against you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
and shall cause their voice{H6963} to be heard{H8085} over thee, and shall cry{H2199} bitterly,{H4751} and shall cast up{H5927} dust{H6083} upon their heads,{H7218} they shall wallow{H6428} themselves in the ashes:{H665}
And shall cause their voice{H6963} to be heard{H8085}{(H8689)} against thee, and shall cry{H2199}{(H8799)} bitterly{H4751}, and shall cast up{H5927}{(H8686)} dust{H6083} upon their heads{H7218}, they shall wallow{H6428}{(H8691)} themselves in the ashes{H665}:
They shal lift vp their voyce because off the, and make a lamentable crye. They shall cast dust vpon their heades, ad lye downe in the asshes.
And shall cause their voyce to be heard against thee, and shal cry bitterly, and shal cast dust vpon their heads, & wallow theselues in the ashes.
And they shall cause their voyce to be heard against thee, and shall crye bitterly, and shall cast dust vpon their heades, and wallowe in the asshes.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And have sounded for thee with their voice, And cry bitterly, and cause dust to go up on their heads, In ashes they do roll themselves.
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And their voices will be sounding over you, and crying bitterly they will put dust on their heads, rolling themselves in the dust:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
They will lament loudly over you and cry bitterly. They will throw dust on their heads and roll in the ashes;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 De skal barbere hodene fullstendig for deg og kle seg i sekkelerret, og de skal gråte for deg med en bitter hjertesorg og klagende rop.
32 Og i sin klage skal de ta opp en klagesang for deg og sørge over deg, siende: Hvilken by er som Tyrus, som er ødelagt midt i havet?
15 Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
16 Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
17 Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
18 De skal også kle seg med sekkestrie, og skrekk skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle deres hoder.
18 og skrek da de så røyken av hennes brann, og sa: «Hvor finnes en by lik den store byen?»
19 De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
26 Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
27 Dine rikdommer, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine bunnsmørere og de som handler med dine varer, og alle dine krigere, som er i deg, og hele ditt følge som er midt i deg, skal falle midt i havet på dagen for ditt fall.
28 Forstedene skal riste ved lyden av ditt styrmanns rop.
29 Og alle som handterer årene, sjøfolkene og alle styrmennene på sjøen, skal gå ned fra skipene sine, de skal stå på land.
34 Når du blir ødelagt av havet i vannets dyp, skal dine handelsvarer og hele ditt følge i deg falle.
35 Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli redde, de skal frykte i ansiktet.
36 Kjøpmennene blant folket skal vissle mot deg; du skal bli til frykt, og aldri mer skal du være til.
3 På gatene deres skal de binde seg med sekkestrie; på hustakene og i gatene skal alle jamre, gråtende sårt.
7 Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
39 Og jeg vil også overgi deg i deres hender, og de skal rive ned dine høye steder og bryte ned dine høydedrag: de skal også rive av klærne dine og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar.
40 De skal også føre en flokk mot deg, og de skal steine deg med steiner og stikke deg med sine sverd.
12 Og de skal ta det som er ditt til bytte, og røve dine handelsvarer: de skal bryte ned dine murer, og ødelegge dine vakre hus: og de skal kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
18 La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26 Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
34 Hyl, dere hyrder, og skrik; velt dere i asken, dere ledere av flokken; for dagene for deres slakt og spredning er fullført, og dere skal falle som et kostelig kar.
30 Den dagen skal de brøle mot dem som havets brøl. Ser man til landet, se, det skal være mørke og nød, og lyset skal formørkes på himmelen.
16 For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
10 De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
26 Å, mitt folks datter, ta på deg sekkestrie og velt deg i aske. Hold klage, som over en enbårne sønn, en meget bitter sorg, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
8 De skal føre deg ned til graven, og du skal dø som de på havets dyp.
12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
7 Se, de tapre skal rope utendørs; fredens sendebud skal gråte bittert.
8 Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
10 Jeg vil gjøre deres fester til sorg, og alle deres sanger til klage; og jeg vil kle alle i sekkestrie og barbere hvert hode. Jeg skal gjøre det som sorg over en enebarn, og slutten som en bitter dag.
6 Foran dem er folket i stor smerte: alle ansikter er bleke.
4 Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
12 De skal klage over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinen.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til høydene: Dekk oss!
6 Gå over til Tarsis; hyl, dere innbyggere på øya.
15 Kjøpmennene som er blitt rike på henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og klagende,
14 Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal rope av hjertets sorg og skrike av åndens smerte.
21 Hva vil du si når han straffer deg, siden du har lært dem å være høvdinger, og som fremstående over deg? Skal ikke smerter gripe deg, som en kvinne i barnsnød?
8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
14 De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.
22 De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.
25 Jeg vil vende min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg rasende. De skal ta din nese og dine ører, og de som er igjen av deg skal falle for sverdet. De skal ta dine sønner og dine døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ild.
26 De skal også ta dine klær fra deg, og ta bort dine vakre smykker.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
12 Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.
16 Og folket som de profeterer for, skal kastes ut i Jerusalems gater på grunn av sult og sverd; og det vil ikke være noen som begraver dem, hverken dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil utøse deres ondskap over dem.