Galaterne 2:9
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they ve to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and{G2532} when they perceived{G1097} the grace{G5485} that{G3588} was given{G1325} unto me,{G3427} James{G2532} and{G2532} Cephas{G2786} and John,{G2491} they who{G3588} were reputed{G1380} to be{G1511} pillars,{G4769} gave{G1325} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship,{G2842} that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the Gentiles,{G1484} and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision;{G4061}
And{G2532} when James{G2385},{G2532} Cephas{G2786}, and{G2532} John{G2491}, who{G3588} seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} pillars{G4769}, perceived{G1097}{(G5631)} the grace{G5485} that was given{G1325}{(G5685)} unto me{G3427}, they gave{G1325}{(G5656)} to me{G1698} and{G2532} Barnabas{G921} the right hands{G1188} of fellowship{G2842}; that{G2443} we{G2249} should go unto{G1519} the heathen{G1484}, and{G1161} they{G846} unto{G1519} the circumcision{G4061}.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
7 Tvert imot, da de så at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter –
8 for han som virket kraftfullt i Peter til aposteltjenesten blant de omskårne, virket også kraftfullt i meg for hedningene –
10 Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
11 Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han fortjente kritikk.
12 For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningene, men da disse dukket opp, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt, fordi han fryktet dem som hørte til de omskårne.
13 De andre jødene spilte også hyklersk skuespill sammen med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av dette hykleriet deres.
14 Men da jeg så at de ikke vandret rett i samsvar med evangeliets sannhet, sa jeg til Peter i alles nærvær: «Hvis du, som er jøde, lever som hedningene gjør, og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve på jødisk vis?»
15 Vi som av fødsel er jøder, og ikke hedninger som er syndere,
1 Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
2 Og jeg dro dit opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men privat overfor dem som var ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe eller hadde løpt forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var sammen med meg og var greker, ble tvunget til å bli omskåret.
4 Dette på grunn av falske brødre som i hemmelighet ble innsneket, som kom ubemerket inn for å spionere ut den friheten vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne føre oss inn under slaveri.
17 Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
15 Men da det behaget Gud, han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16 åpenbarte han sin Sønn i meg slik at jeg kunne forkynne ham blant hedningene. Da rådførte jeg meg ikke straks med kjød og blod.
17 Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro i stedet til Arabia og vendte deretter igjen tilbake til Damaskus.
18 Så etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
19 Men noen annen av apostlene traff jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
22 Da syntes apostlene og de eldste sammen med hele menigheten det var riktig å velge ut noen menn blant dem og sende dem sammen med Paulus og Barnabas til Antiokia. De valgte Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.
23 De sendte med dem dette brevet: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:
25 Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
3 Paulus ønsket at han skulle bli med ham videre. Han tok ham og omskar ham av hensyn til jødene som var i distriktet; for alle visste at hans far var greker.
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
2 Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
1 Og noen menn som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: Dersom dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
2 Da det så oppstod stor uenighet og diskusjon mellom dem og Paulus og Barnabas, ble det bestemt at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre av dem, skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, med dette spørsmålet.
3 Menigheten sendte dem så av sted, og da de reiste gjennom Fønikia og Samaria, fortalte de om hedningenes omvendelse, noe som vakte stor glede hos alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
30 Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.
7 for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
2 og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2 Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
2 dersom dere har hørt om forvaltningen av Guds nåde, som ble gitt meg for dere.
11 Også Jesus, som kalles Justus, hilser dere; disse er de eneste medarbeiderne mine av omskjærelsen for Guds rike, og de har vært til trøst for meg.
27 Da han ønsket å reise videre til Akaia, skrev brødrene brev og oppmuntret disiplene der til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd slik han gjorde med oss.
19 Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne gaven, som vi forvalter til Herrens ære og for å bevise deres velvillighet.
6 Apostlene og de eldste kom sammen for å drøfte denne saken.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
4 Ivret sterkt og ba oss innstendig om å ta imot gaven og være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
8 Til meg, som er den ringeste av alle de hellige, er denne nåde gitt, at jeg skulle forkynne Kristi uransakelige rikdom for hedningene
8 Jeg sier dere nå at Jesus Kristus var blitt en tjener for de omskårne for Guds sannhets skyld, for å stadfeste løftene gitt til fedrene,
12 De som ønsker å ta seg godt ut i kjødet, presser dere til å la dere omskjære, bare for å unngå å lide forfølgelse for Kristi kors.
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
22 Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.