1 Mosebok 19:29
Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og lot Lot slippe ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot bodde i.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen da han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Og det skjedde at da Gud ødela byene i sletten, så Gud husket Abraham, og sendte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsen da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
Så da Gud ødela slettens byer, kom Gud i hu Abraham, og han førte Lot ut fra ødeleggelsen, da han ødela byene hvor Lot hadde bodd.
Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
Da Gud ødela slettens byer, husket han Abraham, og Lot ble frelst fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde sitt hjem.
Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut fra ødeleggelsen mens han omstyrtet byene der Lot hadde bodd.
So it came to pass when God destroyed the cities of the plain, he remembered Abraham and brought Lot out from the midst of the overthrow, when he overthrew the cities where Lot had lived.
Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
Og det skede, der Gud fordærvede de Stæder i den Slette, da kom Gud Abraham ihu; og han lod lede Loth ud midt af Omkastelsen, der han omkastede de Stæder, som Loth boede udi.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in the which Lot dwelt.
Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the middle of the upheaval, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
Da Gud ødela byene på sletten, husket han Abraham og førte Lot ut av ødeleggelsene, da han ødela byene Lot bodde i.
Gud husket Abraham da han ødela byene i området, og han lot Lot gå ut av omveltingen da han ødela de byene der Lot bodde.
Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
Så da Gud ødela byene på lavlandet, husket han Abraham, og han lot Lot slippe bort fra ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
But yet whe God destroyed the cities of ye regio he thought a pon Abraha: and sent Lot out from the dager of the overthrowenge when he overthrewe the cyttes where Lot dwelled.
For whan God destroyed ye cities of the region, he thought vpon Abraham, and conueyed Lot out of the cities which he ouerthrew, wherin Lot dwelt.
But yet when God destroyed the cities of the plaine, God thought vpon Abraham, and sent Lot out from the middes of the destruction, when he ouerthrewe the cities, wherein Lot dwelled.
And it came to passe, that when God destroyed the cities of that region, he thought vpon Abraham, and sent Lot out from the middest of the ouerthrow, when he ouerthrewe the cities, in one of the whiche Lot dwelled.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in the which Lot dwelt.
It happened, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot lived.
And it cometh to pass, in God's destroying the cities of the circuit, that God remembereth Abraham, and sendeth Lot out of the midst of the overthrow in the overthrowing of the cities in which Lot dwelt.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the Plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
And it came to pass, when God destroyed the cities of the Plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the midst of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot dwelt.
So it came about that when God sent destruction on the towns of the lowland, he kept his word to Abraham, and sent Lot safely away when he put an end to the towns where he was living.
It happened, when God destroyed the cities of the plain, that God remembered Abraham, and sent Lot out of the middle of the overthrow, when he overthrew the cities in which Lot lived.
So when God destroyed the cities of the region, God honored Abraham’s request. He removed Lot from the midst of the destruction when he destroyed the cities Lot had lived in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
22«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
23Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
24Så lot Herren svovel og ild regne fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
25Han ødela disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
26Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
27Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet der han hadde stått for Herren.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Men samme dag som Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
13«For vi skal ødelegge dette stedet, fordi ropene fra det har blitt store foran Herren. Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
10Og Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten var godt vannet overalt, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som landet Egypt, da du kommer til Soar.
11Lot valgte seg hele Jordan-sletten; og Lot dro østover, og de skilte seg fra hverandre.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene i sletten og slo sitt telt nær Sodoma.
1To engler kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i porten i Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
6og da han la byene Sodoma og Gomorra i aske og dømte dem til undergang, slik at han gjorde dem til et advarende eksempel for dem som senere ville leve ugudelig;
7og når han reddet den rettferdige Lot, som led under de ugudeliges skamløse livsførsel,
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, sammen med hans eiendeler, og dro bort.
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
22Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
6Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.
23at hele landet er svovel, salt og brann, at det ikke blir sådd eller bærer avlinger, og at ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodoma, Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og harme.
32Husk på Lots hustru!
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
8«Se, jeg har to døtre som ikke har vært sammen med mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere vil. Men gjør ingenting mot disse mennene, for de har kommet inn under beskyttelsen av taket mitt.»
9De svarte: «Stå tilbake!» Og de sa videre: «Denne mannen kom hit som fremmed og vil gjøre seg til dommer! Nå vil vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» De overfalt Lot og var nær ved å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, dro Lot inn til seg i huset og lukket døren.
14Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Løft nå blikket, og se fra stedet der du er nordover og sørover, østover og vestover.
10Siddims dal var full av bitumenbrønner, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som sto igjen, flyktet til fjellene.