Lukas 17:32
Husk på Lots hustru!
Husk på Lots hustru!
Husk Lots kone.
Husk Lots kone!
Husk Lots kone!
Husk Lots hustru.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots kone.
Husk Lots hustru.
Husk Lots kone.
Husk Lots hustru.
Husk på Lots kone!
Husk på Lots hustru!
Husk Lots kone.
Remember Lot's wife!
Husk Lots hustru!
Kommer Loths Hustru ihu.
Remember Lot's wife.
Husk Lots hustru.
Remember Lot's wife.
Husk Lots hustru!
Husk Lots hustru.
Husk på Lots kone.
Husk Lots kone.
Remember Lottes wyfe.
Remebre Lottes wife.
Remember Lots wife.
Remember lottes wyfe.
‹Remember Lot's wife.›
Remember Lot's wife!
remember the wife of Lot.
Remember Lot's wife.
Remember Lot's wife.
Keep in mind Lot's wife.
Remember Lot's wife!
Remember Lot’s wife!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28På samme måte som i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.
29Men samme dag som Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30På samme måten skal det også være på den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
31Den dagen må den som er på taket og har sine ting inne i huset, ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende hjem igjen.
33Den som forsøker å bevare livet sitt, skal miste det; men den som mister det, skal redde det.
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner som hadde gifte med døtrene hans og sa: «Stå opp, kom dere bort fra dette stedet, for Herren skal ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som om han spøkte.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
26Men Lots kone, som gikk bak ham, så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og så at røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
30Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene sammen med de to døtrene sine, for han våget ikke å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og de to døtrene.
15Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset og ikke gå inn for å hente noe derfra.
16Og den som er på marken, skal ikke vende tilbake for å hente klærne sine.
17Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17Den som er på hustaket, må ikke stige ned for å hente noe fra huset sitt.
18Og den som er ute på åkeren, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
12Og mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? En svigersønn, sønner eller døtre, eller noen andre du har i byen, ta dem med ut fra dette stedet.»
32Men som en kvinne som begår ekteskapsbrudd, tar du fremmede i stedet for mannen din!
17som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt.
18For hennes hus går ned til døden, og hennes veier fører til de døde.
11Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlater å følge hans bud, lover og forskrifter, som jeg gir deg i dag.
8Husk sabbatsdagen, hold den hellig.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte; la deg heller ikke fange av hennes øyekast.
17Men dere, mine kjære, husk ordene som tidligere ble sagt av vår Herre Jesu Kristi apostler:
6Lot gikk ut til dem ved inngangen og lukket døren bak seg.
7Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
36så han ikke plutselig kommer og finner dere sovende.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!»
12Derfor, den som mener han står, må passe seg så han ikke faller.
8Hold deg langt unna henne, og kom ikke nær døren til hennes hus:
9Så du ikke gir din ære til andre, og dine år til de grusomme.
12Så vokt deg for å glemme Herren, som førte deg ut av Egyptens land, fra trellehuset.
42Vær derfor våkne, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.
7og når han reddet den rettferdige Lot, som led under de ugudeliges skamløse livsførsel,
35Ha klærne bundet opp om livet, og lampene brennende.
1Min sønn, glem ikke min lov, men bevar mine bud i ditt hjerte.
27Dere har hørt at det ble sagt til de gamle: «Du skal ikke drive hor.»
6Forlat henne ikke, og hun skal bevare deg. Elsk henne, og hun skal beskytte deg.
14Du skal ikke bryte ekteskapet.
25Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
26Og som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager:
1Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.