1 Mosebok 21:17
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
Da hørte Gud guttens røst. Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens røst der han er.»
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der hvor han er.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel kalte til Hagar fra himmelen og sa til henne, Hva er deg, Hagar? Frykt ikke; for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Men Gud hørte gutten, og Guds engel ropte fra himmelen til Hagar og sa: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd, for Gud har hørt gutten der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttenes rop der han ligger.
Og Gud hørte guttens stemme; og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
Og Gud hørte guttens stemme; Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa: 'Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.'
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger."
God heard the boy crying, and the angel of God called to Hagar from heaven and said to her, 'What is the matter, Hagar? Do not be afraid. God has heard the boy crying as he lies there.
Gud hørte guttens røst, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Da hørte Gud Drengens Røst, og Guds Engel raabte til Hagar af Himmelen, og sagde til hende: Hvad (skader) dig, Hagar? frygt Intet; thi Gud hørte Drengens Røst, der hvor han (er).
And God heard the voice of the lad; and the anl of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
Og Gud hørte guttens stemme, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er det med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han er.
And God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven and said to her, What troubles you, Hagar? Fear not; for God has heard the voice of the lad where he is.
Gud hørte guttens gråt, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: "Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han er.
Gud hørte gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens stemme der han ligger.
Og Gud hørte guttens røst. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst der han ligger.
Og guttens rop nådde Guds ører, og Guds engel sa til Hagar fra himmelen: Hagar, hvorfor gråter du? Frykt ikke, for guttens rop har nådd Guds ører.
And God{H430} heard{H8085} the voice{H6963} of the lad;{H5288} and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121} to Hagar{H1904} out of heaven,{H8064} and said{H559} unto her, What aileth thee, Hagar?{H1904} fear{H3372} not; for God{H430} hath heard{H8085} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God{H430} heard{H8085}{(H8804)} the voice{H6963} of the lad{H5288}; and the angel{H4397} of God{H430} called{H7121}{(H8799)} to Hagar{H1904} out of heaven{H8064}, and said{H559}{(H8799)} unto her, What aileth thee, Hagar{H1904}? fear{H3372}{(H8799)} not; for God{H430} hath heard{H8085}{(H8799)} the voice{H6963} of the lad{H5288} where he is.
And God herde the voyce of the childe. And the angell of God called Hagar out of heaven and sayde vnto her: What ayleth the Hagar? Feare not for God hath herde the voyce of the childe where he lyeth.
Then God herde the voyce of the childe, and the angell of God called vnto Agar out of heauen, and sayde vnto her: What ayleth the, Agar? Feare not, for God hath herde ye voyce of the childe, where he lyeth.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
And God hearde the voyce of the lad, and the angell of God called to Hagar out of heauen, and said vnto her, what ayleth thee Hagar? feare not: for God hath hearde the voyce of the lad where he lyeth.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he [is].
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
And God heareth the voice of the youth; and the messenger of God calleth unto Hagar from the heavens, and saith to her, `What to thee, Hagar? fear not; for God hath hearkened unto the voice of the youth where he `is';
And God heard the voice of the lad. And the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? Fear not. For God hath heard the voice of the lad where he is.
And God heard the voice of the lad; and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said unto her, What aileth thee, Hagar? fear not; for God hath heard the voice of the lad where he is.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
God heard the voice of the boy. The angel of God called to Hagar out of the sky, and said to her, "What ails you, Hagar? Don't be afraid. For God has heard the voice of the boy where he is.
But God heard the boy’s voice. The angel of God called to Hagar from heaven and asked her,“What is the matter, Hagar? Don’t be afraid, for God has heard the boy’s voice right where he is crying.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Reis deg, løft opp gutten og hold ham fast, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 Og Gud åpnet hennes øyne, og hun så en vannkilde; og hun gikk og fylte flasken med vann og ga gutten å drikke.
20 Og Gud var med gutten; og han vokste opp, bodde i ørkenen, og ble en bueskytter.
9 Og Sara så sønnen til Hagar, egypterinnen, som hun hadde født til Abraham, håne.
10 Da sa hun til Abraham: Jage bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
11 Og dette gjorde Abraham veldig bedrøvet på grunn av sin sønn.
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.
13 Men også slavekvinnens sønn vil jeg gjøre en nasjon, for han er din slekt.
14 Så sto Abraham opp tidlig om morgenen, tok brød og en vannflaske, og ga det til Hagar, la det på hennes skulder og ga henne gutten, og sendte henne bort. Og hun dro av sted og vandret i ørkenen ved Beersheba.
15 Da flasken med vann var tømt, la hun gutten under en av buskene.
16 Og hun gikk og satte seg et stykke bort, så langt som en bueskudd, for hun sa: La meg ikke se barnet dø. Og hun satt der borte, hevet sin stemme og gråt.
7 Og Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
8 Og han sa: Hagar, Sarais tjenestekvinne, hvor kommer du fra? Og hvor vil du gå? Hun svarte: Jeg flykter fra min frue Sarai.
9 Og Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue, og underkast deg hennes myndighet.
10 Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles for sin mengde.
11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
12 Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
18 Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!
19 Gud sa: Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak; jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham og vil gjøre ham fruktbar og vil mangedoble ham overmåte. Tolv fyrster skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
13 Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig sett ham som ser meg?
14 Derfor ble brønnen kalt Beer-lahai-roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.
15 Og Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.
15 Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen en gang til,
7 Isak sa til Abraham, sin far: Min far! Abraham svarte: Ja, min sønn. Isak sa: Her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
12 Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som Hagar, egypterkvinnen og Saras tjenerinne, fødte til Abraham:
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og lovet meg: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
1 Nå hadde Sarai, Abrams kone, ikke født ham noen barn. Hun hadde en tjenestekvinne, en egypterinne, som het Hagar.
2 Og Sarai sa til Abram: Se nå, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå inn til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få en sønn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais ord.
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'