1 Mosebok 24:2
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, han som hadde tilsyn med alt han eide: Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt,
Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.»
Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som hadde ansvar for alt han eide: «Legg hånden din under hoften min.»
Og Abraham sa til den eldste tjeneren i sitt hus, den som styrte over alt han eide: "Legg, vær så snill, hånden din under mitt lår.
Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt, Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Vær så snill, legg hånden under hoften min.
Da sa Abraham til sin eldste tjener, som styrte over alt det han eide: 'Legg hånden din under mitt lår.
Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt.
Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvaret for alt han eide: «Legg, jeg ber deg, din hånd under mitt lår.»
Abraham sa til sin eldste tjener, som styrte alt han eide: Legg din hånd under låret mitt.
Abraham said to his servant, the eldest in his household who managed all he owned, "Please, place your hand under my thigh.
Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, som rådet over alt han eide: «Legg din hånd under min hofte.
Og Abraham sagde til sin ældste Svend i sit Huus, som raadede over alt hans Gods: Kjære, læg din Haand under min Lænd.
And Abraham said unto his eldest servant of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, som styrte over alt han hadde: Legg hånden din under låret mitt, er du snill.
And Abraham said to his oldest servant of his house, who ruled over all that he had, "Please, put your hand under my thigh,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, som styrte over alt han hadde: «Vær så snill å legg hånden din under hoften min.
Abraham sa til den eldste tjeneren i huset sitt, han som styrte over alt han eide: "Sett jeg ber deg, hånden under låret mitt,
Abraham sa til tjeneren sin, den eldste i huset, som styrte over alt han hadde: Legg, vær så snill, hånden din under låret mitt.
Og Abraham sa til sin hovedtjener, forvalteren av all hans eiendom: Kom nå, legg hånden din under låret mitt.
And Abraham{H85} said{H559} unto his servant,{H5650} the elder{H2205} of his house,{H1004} that ruled over{H4910} all that he had, Put,{H7760} I pray thee, thy hand{H3027} under my thigh:{H3409}
And Abraham{H85} said{H559}{(H8799)} unto his eldest{H2205} servant{H5650} of his house{H1004}, that ruled over{H4910}{(H8802)} all that he had, Put{H7760}{(H8798)}, I pray thee, thy hand{H3027} under my thigh{H3409}:
And he sayde vnto his eldest servaunte of his house which had the rule over all that he had: Put thy hande vnder my thye that
And he sayde vnto his eldest seruaunt of his house, which had the rule of all his goodes: Laye thine hade vnder my thye, that
Therefore Abraham saide vnto his eldest seruant of his house, which had the rule ouer all that he had, Put nowe thine hand vnder my thigh,
And Abraham saide vnto his eldest seruaut of his house, whiche had the rule ouer all that he had: put thy hande vnder my thigh:
And Abraham said unto his eldest servant of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
Abraham said to his servant, the elder of his house, who ruled over all that he had, "Please put your hand under my thigh.
and Abraham saith unto his servant, the eldest of his house, who is ruling over all that he hath, `Put, I pray thee, thy hand under my thigh,
And Abraham said unto his servant, the elder of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh.
And Abraham said unto his servant, the elder of his house, that ruled over all that he had, Put, I pray thee, thy hand under my thigh:
And Abraham said to his chief servant, the manager of all his property, Come now, put your hand under my leg:
Abraham said to his servant, the elder of his house, who ruled over all that he had, "Please put your hand under my thigh.
Abraham said to his servant, the senior one in his household who was in charge of everything he had,“Put your hand under my thigh
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Jeg vil få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, i landet jeg bor i.
4 Men du skal dra til mitt land og min slekt og finne en kone til min sønn Isak.
5 Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
6 Abraham svarte ham: «Se til at du ikke fører sønnen min tilbake dit.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og lovet meg: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»
9 Og tjeneren la hånden under låret til sin herre Abraham og sverget til ham angående dette.
10 Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted, for han hadde all sin herres eiendom i sin hånd. Han dro til Mesopotamia, til byen Nahor.
34 Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
35 Herren har velsignet min herre voldsomt; han har blitt stor. Han har gitt ham småfe, storfe, sølv, gull, tjenere og tjenestepiker, kameler og esler.
36 Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i sin alderdom, og til ham har han gitt alt hva han eier.
37 Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
38 Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
1 Abraham var gammel, høy i alder, og Herren hadde velsignet ham i alle ting.
22 Og det skjedde på den tiden at Abimelek, sammen med Pikol, hærføreren, talte til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23 Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
24 Og Abraham sa: Jeg lover.
12 Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg bli lykkelig i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
51 Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren, bøyde seg til jorden.
48 Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
49 Fortell meg nå, om dere vil vise vennlighet og sannhet mot min herre; og hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
14 La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
10 Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sønnen sin.
3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaans land. Jeg gjorde hans ætt mangfoldig og ga ham Isak.
23 Abraham tok Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt med hans penger, hver mann blant mennene i Abrahams hus, og omskar deres forhud samme dag, slik som Gud hadde sagt til ham.
24 Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på forhuden.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
5 Og Abraham gav alt han eide til Isak.
12 Og Abraham bøyde seg for folkene i landet.
12 Engelen sa: Legg ikke hånd på gutten, gjør ham ingenting. Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for min skyld.
2 Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg lever barnløs, og arvingen i mitt hus er denne Elieser fra Damaskus?
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
42 Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43 Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og til din ætt med deg, så du kan eie landet hvor du nå bor som fremmed, som Gud gav til Abraham.
16 og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
3 Bli en fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og dine etterkommere vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
1 Det skjedde etter disse hendelsene at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Se, her er jeg.
2 Og Gud sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til landet Moria. Der skal du ofre ham som et brennoffer på et av fjellene jeg skal vise deg.
29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.
2 Og Sarai sa til Abram: Se nå, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå inn til min tjenestekvinne; kanskje kan jeg få en sønn gjennom henne. Og Abram lyttet til Sarais ord.
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne; lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din slekt nevnes.