1 Mosebok 3:22
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må vi vokte veien til livets tre, så han ikke rekker ut hånden og tar av livets tre og spiser og lever evig.»
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må vi vokte veien til livets tre, så han ikke rekker ut hånden og tar av livets tre og spiser og lever evig.»
Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke hånden ut og også ta av livets tre og spise, så han lever til evig tid.
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss i sin evne til å kjenne godt og ondt. Bare det nå ikke rekker ut hånden og tar også fra livets tre og spiser, og lever evig!»
Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
Gud sa: Se, mennesket har blitt som oss, og kan kjenne forskjell på godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta av livets tre og spise av det, og leve evig.
Gud Herren sa: Se, Adam har blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta av livets tre også, spise og leve evig.
Da sa Herren Gud: "Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Så nå, for at han ikke skal rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig,"
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må vi vokte veien til livets tre, så han ikke rekker ut hånden og tar av livets tre og spiser og lever evig.»
HERREN Gud sa: «Se, nå har mennesket blitt som en av oss, til å kjenne til både godt og ondt. Men nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre, spise av det og leve for evig.»
Da sa Herren Gud: "Se, Adam har blitt som en av oss, kjent med godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta også av livets tre, spise og leve evig."
Then the LORD God said, 'Behold, the man has become like one of us, knowing good and evil. Now, lest he reach out his hand and take also from the tree of life and eat, and live forever—'
Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må vi bare sørge for at han ikke strekker ut hånden og tar også av livets tre og spiser og lever evig.»
Og Gud Herren sagde: See, Adam har været som En af os til at kjende Godt og Ondt; men nu, paa det han ikke skal udrække sin Haand og tage ogsaa af Livsens Træ, og æde og leve evindeligen —
And the LORD God said, Behold, the man is become as one of us, to know good and evil: and now, lest he put forth his hand, and take also of the tree of life, and eat, and live for ever:
Herren Gud sa: "Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. La oss nå hindre at han rekker ut hånden og også tar av livets tre og spiser og lever evig."
Then the LORD God said, Behold, the man has become like one of Us, to know good and evil. And now, lest he put out his hand and take also of the tree of life, and eat, and live forever:
Herren Gud sa: «Se, mannen har blitt som en av oss, med kunnskap om godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig...»
Og Herren Gud sa: "Se, mennesket er blitt som en av oss, med kunnskap om godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve evig."
Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut sin hånd og også spise av livets tre og leve evig.
Og Herren Gud sa: Se, mannen har blitt som en av oss ved å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve evig.
And the LORde God sayd: loo Adam is become as it were one of vs in knowlege of good and evell. But now lest he strech forth his hand and take also of the tree of lyfe and eate and lyve ever.
And the LORDE God sayde: lo, Adam is become as it were one of vs, & knoweth good & euell. But now lest he stretch his hande, and take also of the tre of life, and eate, and lyue for euer.
And the Lord God said, Beholde, the man is become as one of vs, to knowe good and euill; nowe lest he put foorth his hand, and take also of ye tree of life & eate & liue for euer,
And the Lorde God sayde: Beholde, the man is become as one of vs, in knowing good and euyll: And now lest peraduenture he put foorth his hande, and take also of the tree of lyfe and eate, and lyue for euer.
¶ And the LORD God said, Behold, the man is become as one of us, to know good and evil: and now, lest he put forth his hand, and take also of the tree of life, and eat, and live for ever:
Yahweh God said, "Behold, the man has become like one of us, knowing good and evil. Now, lest he put forth his hand, and also take of the tree of life, and eat, and live forever..."
And Jehovah God saith, `Lo, the man was as one of Us, as to the knowledge of good and evil; and now, lest he send forth his hand, and have taken also of the tree of life, and eaten, and lived to the age,' --
And Jehovah God said, Behold, the man is become as one of us, to know good and evil; and now, lest he put forth his hand, and take also of the tree of life, and eat, and live for ever-
And Jehovah God said, Behold, the man is become as one of us, to know good and evil; and now, lest he put forth his hand, and take also of the tree of life, and eat, and live for ever--
And the Lord God said, Now the man has become like one of us, having knowledge of good and evil; and now if he puts out his hand and takes of the fruit of the tree of life, he will go on living for ever.
Yahweh God said, "Behold, the man has become like one of us, knowing good and evil. Now, lest he put forth his hand, and also take of the tree of life, and eat, and live forever..."
And the LORD God said,“Now that the man has become like one of us, knowing good and evil, he must not be allowed to stretch out his hand and take also from the tree of life and eat, and live forever.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen.
3Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det, og ikke røre det, for da skal dere dø.»
4Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
6Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
7Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så de sydde sammen fikenblader og bandt dem om livet.
8Da hørte de lyden av Herren Gud, som vandret i hagen ved dagens svale tid. Og Adam og hans kone gjemte seg for Herrens Guds ansikt mellom trærne i hagen.
9Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
10Og han svarte: «Jeg hørte lyden din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
11Gud sa: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?»
12Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
13Da sa Herren Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen forledet meg, og jeg spiste.»
23Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt fra.
24Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjeruber, og et flammende sverd som svingte alle veier, for å vokte veien til livets tre.
15Og Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Og Herren Gud befalte mannen og sa, «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,
17men av treet til kunnskap om godt og ondt, skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.»
18Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
19Og ut fra bakken formet Herren Gud hvert dyr på marken og hver fugl under himmelen, og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og hva Adam kalte hver levende skapning, dét ble dens navn.
17Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine dager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
20Adam kalte sin hustrus navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
7Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
8Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
9Og fra bakken lot Herren Gud vokse opp hvert tre som er hyggelig å se på, og godt til mat; livets tre også midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
26Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene, og hele jorden, og alle kryp som rører seg på jorden.»
27Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over havets fisker, himmelens fugler og alle dyr som beveger seg på jorden.»
25Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
1Dette er boken om slektshistorien til Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde.
21Så lot Herren Gud en dyp søvn falle på Adam, og han sov. Og han tok en av hans ribben og lukket igjen med kjøtt isteden.
22Og Herren Gud bygde en kvinne av ribbenet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
23Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
28Og til mennesket sa han, Se, Herrens frykt, det er visdom; og å vende seg bort fra det onde er forstand.
1Adam hadde samliv med sin kone Eva, og hun ble gravid og fødte Kain. Da sa hun: "Jeg har fått en sønn fra Herren."
3Da sa Herren: Min Ånd skal ikke alltid stride med mennesket, for han er også kjøtt. Hans dager skal være hundre og tjue år.