1 Mosebok 44:22
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
Men vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for om han forlater sin far, vil hans far dø.
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
Vi svarte min herre: ‘Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.’
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for dersom han forlater sin far, vil hans far dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin. Forlater han faren, vil han dø.
Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
Vi svarte: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for om han forlater ham, vil faren dø.'
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for dersom han forlater sin far, vil han dø.
But we said to my lord, 'The boy cannot leave his father. If he leaves, his father will die.'"
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; for forlater han faren, vil denne dø.
Da sagde vi til min Herre: Drengen kan ikke forlade sin Fader; dersom han forlod sin Fader, da døer han.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.
And we said to my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
Vi sa til min herre: 'Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.'
Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han forlater sin far, vil faren dø.
Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.
Og vi sa til min herre: Hans far vil ikke la ham dra, for hvis han drar, vil faren dø.
And we said{H559} unto my lord,{H113} The lad{H5288} cannot{H3201} leave{H5800} his father:{H1} for if he should leave{H5800} his father,{H1} his father would die.{H4191}
And we said{H559}{(H8799)} unto my lord{H113}, The lad{H5288} cannot{H3201}{(H8799)} leave{H5800}{(H8800)} his father{H1}: for if he should leave{H5800}{(H8804)} his father{H1}, his father would die{H4191}{(H8804)}.
And we answered my LORde that the lad coude not goo from his father for if he shulde leaue his father he were but a deed man.
But we answered my lorde: The lad can not come from his father, yf he shulde come from him, he were but a deed man.
And we answered my lord, The childe can not depart from his father: for if he leaue his father, his father would die.
And we aunswered my Lorde, that the lad could not go from his father, for if he shoulde leaue his father, he were but dead.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for [if] he should leave his father, [his father] would die.
We said to my lord, 'The boy can't leave his father: for if he should leave his father, his father would die.'
and we say unto my lord, The youth is not able to leave his father, when he hath left his father, then he hath died;
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
And we said unto my lord, The lad cannot leave his father: for if he should leave his father, his father would die.
And we said to my lord, His father will not let him go; for if he went away his father would come to his death.
We said to my lord, 'The boy can't leave his father: for if he should leave his father, his father would die.'
We said to my lord,‘The boy cannot leave his father. If he leaves his father, his father will die.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
21 Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
23 Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25 Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26 Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
28 Og den ene gikk fra meg, og jeg sa: Sikkert har han blitt revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
30 Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
31 vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
32 For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33 La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
7 De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted for å overleve og ikke dø, både vi, du, og våre små barn.
9 Jeg stiller meg som sikkerhet for ham; fra min hånd skal du kreve ham: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og setter ham foran deg, da skal jeg bære skylden for alltid.
36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.
37 Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død og han alene er igjen. Hvis noe ondt skulle hende ham på reisen dere drar på, vil dere føre mine grå hår med sorg til graven.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
33 Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
3 Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
4 Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5 Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
17 Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
13 De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
20 Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
14 Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
13 Dere skal fortelle faren min om all min herlighet i Egypt og om alt det dere har sett, og dere skal skynde dere og ta med faren min hit.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min grav som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, skal du begrave meg. La meg nå få dra dit og begrave min far, så skal jeg komme tilbake.
13 Jacob sa til ham: Min herre vet at barna er ømtålige, og saueflokkene og buskapen har unge med seg. Hvis de driver dem for hardt en dag, vil alle flokkene dø.
13 Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
16 Så sendte de bud til Josef og sa: Din far befalte før han døde,