1 Mosebok 44:21
Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.
Da sa du til dine tjenere: ‘Bring ham hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
Og du sa til dine tjenere: Ta ham ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
Da sa du til dine tjenere: Ta ham med hit til meg, så jeg kan få se ham.
Da sa du til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.'
Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.
Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
Then you said to your servants, 'Bring him down to me so that I may set my eyes on him.'"
Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
Da sagde du til dine Tjenere: Fører ham ned til mig, at jeg kan see ham.
And thou saidst unto thy servants, Bring him down unto me, that I may set mine eyes upon him.
Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
And you said to your servants, Bring him down to me, that I may set my eyes upon him.
Du sa til dine tjenere: 'Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.'
Du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.
Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.
Og du sa til dine tjenere: La ham komme ned til meg, så jeg kan se ham.
Then sayde my LORde vnto his seruauntes brynge him vnto me that I maye sett myne eyes apon him.
Then saydest thou: Brynge him downe vnto me, and I wil se him.
Now thou saidest vnto thy seruants, Bring him vnto me, that I may set mine eye vpo him.
And thou saidest vnto thy seruauntes: bryng him vnto me, that I may set my eyes vpon him.
And thou saidst unto thy servants, Bring him down unto me, that I may set mine eyes upon him.
You said to your servants, 'Bring him down to me, that I may set my eyes on him.'
`And thou sayest unto thy servants, Bring him down unto me, and I set mine eye upon him;
And thou saidst unto thy servants, Bring him down unto me, that I may set mine eyes upon him.
And thou saidst unto thy servants, Bring him down unto me, that I may set mine eyes upon him.
And you said to your servants, Let him come down to me with you, so that I may see him.
You said to your servants, 'Bring him down to me, that I may set my eyes on him.'
“Then you told your servants,‘Bring him down to me so I can see him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil han dø.
23Og du sa til dine tjenere: Uten at deres yngste bror kommer hit ned, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
18Da nærmet Juda seg ham og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far, og en liten gutt som er født i hans alderdom, og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor, og hans far elsker ham.
12Se, med egne øyne ser dere, og min bror Benjamin ser, at det er min munn som taler til dere.
13Dere skal fortelle faren min om all min herlighet i Egypt og om alt det dere har sett, og dere skal skynde dere og ta med faren min hit.
4Jeg vil dra ned til Egypt med deg, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal lukke dine øyne når du dør."
29Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
30Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
31vil det skje at når han ser at gutten ikke er med oss, vil han dø, og dine tjenere vil føre din tjeners, vår fars, grå hår med sorg ned i graven.
32For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
33La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
7De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
20Men dere skal ta den yngste broren med til meg, slik at ordene deres beviser sannheten, og dere ikke skal dø. Og de gjorde slik.
8Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til en far for farao, herre over hele hans hus, og hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke.
10Du skal bo i landet Goshen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og buskap, og alt det du har.
4Og Josef sa til sine brødre: Kom nærmere meg, jeg ber dere. Og de kom nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
33Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
34Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
5Farao talte til Josef og sa: Din far og dine brødre er kommet til deg.
31Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
37Reuben sa til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. La meg ta ansvar for ham, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
17Og farao sa til Josef: Si til dine brødre, Gjør dette: Laste dyrene deres og dra av sted til Kanaans land;
18Ta med faren deres og deres husstander og kom til meg; så vil jeg gi dere det beste av Egypt, og dere skal spise av landets overflod.
19Du har fått ordre, gjør dette: Ta med vogner fra Egypt for barna deres og deres koner og bring faren deres med dere.
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
4Hvis du sender broren vår med oss, skal vi dra ned og kjøpe mat til deg.
18Også hans brødre kom og kastet seg ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å få veien til Gosen vist, og så kom de til Gosen-landet.
11Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
9Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet foran mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin. Hvis jeg mister mine barn, så får jeg miste dem.
13De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit og kjøp korn til oss, så vi kan leve og ikke dø.
15Ved dette skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke få dra herfra, med mindre deres yngste bror kommer hit.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
29Da han så opp, fikk han øye på sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, som dere fortalte meg om? Og han sa: Må Gud være nådig mot deg, min sønn.
15Og Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan tyde varsler?